Storalmbloggen

Henger du ikke helt med i svingene?

2006-06-14T00:18:00.000+02:00

Åpenbart ikke, siden du insisterer på å fremdeles stikke innom denne blogg-adressa. Katarina har nemlig gått ut av sitt gode skinn og laget ny og bedre storalmblogg!

HER LIGGER DEN NYE BLOGGEN!

Trist synes kanskje noen, siden de må oppdatere linkene sine, men jeg synes de4t var helt på sin plass.

Talast på storalm.wordpress.com da, folkens!

Vel avsluttet vårleir..

2006-06-05T22:32:00.000+02:00

..Og jeg er så fornøyd som jeg aldri har vært før. Jeg får skryt fra alle hold, og har fått diplom med underskrifter fra leder i RV, Torstein, leder i AKP, Jorun, leder i Hordaland RV, Håvard, Hordaland AKP, Terje Valen og slettes ikke minst: leder i Bergen RV, Anna Watson. Dessuten har jeg en enorm følelse av politisk tilfredsstillelse, og jeg er rett og slatt (vanvittig sliten, men) lykkelig. Lykke er det rette ordet. Jeg får fort litt tårer i øynene når jeg tenker på hvor fornøyd jeg er.

Vårleiren fortonte seg altså noenlunde på følgende vis:
På fredag pisseregnet det og vi måtte nermest svømme oss ut til leirstedet. Når vi kom fram var alle fullstendig gjennomvåte. Vi hadde fått forklart at turen skulle ta 20 min, men den tok ikke mindre enn en time og førti minutter! Jeg hadde trodd at vi nesten skulle kunne kjøre ut til leirstedet med bil, og hadde pakka en trillekoffert sinnsvakt tung og full. Denne var gjenstand for *stor* frustrasjon. Men så kom vi fram, fikk deilig mat, og Cristin Aamodt holdt innledning og etterpå ble det en rørende fin debatt. Hele helga hadde vi rørende fine debatter. Til slutt ble det en fin og (såklart) ganske sen kveld med TP og kortskalle.

Lørdag var en vanvittig hektisk dag, Det var et fjell av folk som skulle inn til leirstedet(og ut igjen) og jeg hadde et svare strev med å holde styr på alle sammen. Faktisk var denne dagen så hektisk at jeg ikke egentlig husker veldig mye fra den. Det jeg imidlertid husker var at Torstein Dahle engasjerte alle sammen til å diskutere godt og grundig hvorfor det var så viktig å være revolusjonær i stedet for reformist, at Lars Akerhaug holdt en veldig intressant og lærerik innledning om midtøsten, og at leiren nærmest kokte av engasjement etter at Jorun G hadde holdt sin innledning om kvinnekamp og klassekamp.

Vi hadde noen helt utrolige tekniske på vårleiren - Arild, Torstein S og Håvard - som disket opp med nydelige middager og ikke minst dessert - flambert annanas med is på lørdagen og eplekake med is på søndag(!!).

På kvelden lørdag var det debatt mellom meg og Magni fra SST, en debatt jeg helt åpenbart og fullstendig overlegent vant. :) Og så satt jeg og Magni og hadde bondingsamtale til langt på natt, før jeg la meg. På mitt rom lå også Sondre, Heluis, Kaspar og Gaute, og det å legge seg var selvfølgelig ensbetydende med å kaste seg inn i en opphetet debatt om alt mellom himmel og jord(som jeg ikke husker det minste fra fordi jeg var så trøtt).

Søndagen var en deilig og rolig dag, med sol og bading (brrrr), tegneverksted, min eminente feminismeinnledning, Heluis lærte meg mange nye ting om søramerika, Aurora fra TønsBerg(en) holdt innledning om politisk økonomi og Mari holdt innledning om hvorfor verden ser ut som den gjør. I tilegg var det et kulturopplegg på kvelden som det vil gå gjetord om i mange generasjoner framover.(I alle fall var det en kveld som kan beskrives som en håndfull både opp og både ner.) Mari spilte fiolin, Gaute gitar, og Furevik og Sondre sang. Etterpå var det allsang og så øvde vi oss på å dra på LM ("Det er kommet inn forslag til komiteen om at de som vil diskutere skal få sitte i sofaene. Komiteen instiller på at dette skal vedtas og legger dette til grunn. De som er enige med komiteen i dette forholder seg i ro, de som er uenige stemmer nå" o.l.). En ting er i alle fall sikkert, og det er at Bergensdelegasjonen skal være forsangere på alle sentrale arrangement på ubestemt tid. Å høre 30 rørende vakre ungpike-og guttestemmene toneklart stemme i på revolusjonens røst var en oppløftende opplevelse. Kanskje vi skal lage kor? Og om mulig var folk oppe enda senere denne kvelden enn de andre kveldene.

Og på mandagen holdt Bertine Tønseth og Sunniva Innstrand innledning om ungdomsskolen, og Sondre Munthe-Kaas holdt innledning om kapitalismen. Ingeborg Sanner kom og holdt innledning for om hvordan demokrati skal være under sosialismen og kommunismen. Så sang vi internasjonalen mens Sunniva Innstrand på erbødigste vis firet det røde flagget, og til slutt hadde vi en fin tur tilbake til Bergen, alle godt oppstemte over å ha vært på en slik fin og lærerik vårleir med så mange hyggelige mennesker. Noen hadde slett ikke lyst til å dra i det hele tatt, og andre lovet at til neste år - til neste år skal det bli en vårleir som skal bli dobbelt så stor, tre ganger så hyggelig og med fire ganger så fint vær.

Vi oppfordrer alle til å holde av pinsehelgen tiil neste år, for da skal vi på Bergen Rød Ungdoms sagnomsuste vårleir, alle som en!

Ps. Mobiltelefonen min brøt sammen på vårleir - om noen vil ha tak i meg er det best å sende en e-post(katarina_storalm@hotmail.com).

Jeg har fått fanpost!

2006-05-23T11:26:00.000+02:00

I går lå det en merkelig konvolutt i postkassa når jeg kom hjem. Den var posta til Katarina Storalm,
Kvinnegruppa Ottar,
pb. 25 Torshov
0412 Oslo

Men den hadde altså kommet seg helt fram til Bergen (jeg har hørt rykter om at den var innom kontoret i Oslo). Inni sto det skrevet med store pokstaver: SALUTT TIL OTTAR! -Med diverse utklipp om hvor grusomt folk har det i sexindustrien, og om at Liv Jessen har vært på konferanse for "fagorganisering av sexarbeidere" i Brüssel i 2005.

Jeg må si at bare ideen om å sende et brev til noen som har hatt innlegg i avisa som du liker er jo strålende, og veldig gledesbringene. Jeg ble strålende glad i går kveld. Tusen takk skal du ha!

Nå må jo jeg også begynne å skrive brev til folk som har fine innlegg i avisa.

True progress consists not in being progressive but in progressing.

2006-05-21T20:30:00.000+02:00

Bertolt Brecht, 1930

Bor du ikke i Hordaland? Kom på vårleir fordetom!

2006-05-20T19:01:00.000+02:00

Vi inviterer kule ungdommer fra hele landet til å komme på Bergen RUs vårleir!

Bading er bare en av de flotte tingene du kan gjøre om du kommer på Bergen RUs vårleir!

Nå skjer det, folkens. Bergen Rød Ungdom vender nesen utover, og smeller til med vårleir. Og vil du være en av de solbrune, revolusjonære ungdommene som kan skryte av å ha vært på bergen RUs vårleir? Ja, da er det bare å melde seg på.

Og hva kan vi friste med politisk?

Dette skjer fredag:
Hvorfor er vi revolusjonære?, ved Christin Aamodt, Au-medlem i RV

Dette skjer lørdag:
Klassekrig, ved Jorun Gulbrandsen, leder i Akp

Brigadediskusjoner

Paralelle seminarer:
A) Feminisme ABC, ved Gaute Andersen
B) Feminisme NOP, ved Katarina Storalm

Kulturverksted:
A) Bannerverksted, ved Katarina Storalm
B) Motkultur!

Paralelle seminarer:
A) Sosialisme ABC, ved Mathilde Innstrand
B) Kommunisme ÆØÅ, ved Ingeborg Sanner

Hva skjer i øst, ved Lars Akerhaug

Dette skjer søndag:

Liv Gulbrandsen- Utfordrende Feminisme - feminisme der skoen trykker.

Paralelle seminarer:
A) Guns, germs and steel, ved Mari Fjeldstad
B) Kulturverkssted: Journalisten, ved Mathias Furevik

Kulturelle seminarer
A) Forts. Bannerverksted
B) Tegne og plakatverksted, ved Sondre Krum Dahl og Kasper Vigestad
C) Badeverksted. Lær synkronsvømming!

Paralelle seminarer
A) Hva skjer i vest, ved Heluis Egenberg
B) Sosialistisk Økonomi, ved Aurora Hagen

Paralelle seminarer
A) Kunnskapsskole uten karakterer, ved Stian Nicolajsen
B) Jøglerverksted, ved Mathias Hermannrud Fjeld

Kveldsdeebatt: Fundamental Feminisme ved Trude Koksvik Nilsen og Magni fra Sentralstyret i RU

Dette skjer mandag:

Paralelle seminarer
A) Hva er kapitalisme, ved Olav Røthe Bakken og Sondre Munthe Kaas
B) Den harde realiteten på ungdomsskolen, ved Sunniva Innstrand og Bertine Tønseth

ORGANISER DEG! ved Torstein Dahle

I tillegg blir det masse tid til bading, til å lure seg bort i skogen, til å spise god mat og til å bli kjent med mange folk.

Vil du ligge og se på denne bien samtidig som du hører på en flott innledning om søramerika? Kom på Bergen RUs vårleir!

Ikke vent et sekund! Send e-post til bergen@sosialisme.no og meld deg på i dag!

Bergen Rød Ungdom lager vårleir!

2006-05-19T13:34:00.000+02:00

2-5 juni lager Brgen RU vårleir for første gang på mange år! Og dette blir ikke bare en halvveis leir med tre stykker som delovis møter opp! Neineinei, langtderifra, dette blir den største revolusjonære happeningen i Hordaland sia Steigan hilste på Mao.

Jorun Guldbrandsen kommer, Liv Guldbrandsen kommer, Christin Aamodt kommer, Lars Akerhaug kommer. Kommer du? Det blir bading og grilling og cricket og fotball og is. Og det blir filmer, paneldebatt mellom Trude K. Nilsen og Magni fra SST om Fundamental feminisme, og det blir konsert. Men ingenting av dette blir noe av om ikke du kommer.

Askøy sett fra den bedre kanten, nemlig RUs leirsted.

Herligheten koster 250 kr og blir på Askøy. Dette blir batteriladingsleir og bli-kjent-med andre-kule-revolusjonære-folk-leir av beste sort. Det blir 25 varmegrader og sol, så husk solkrem og badehåndkle.

Askøy blir et eget, idyllisk, sosialistisk og feministisk paradis 2 til 5 juni... Du har ikke lyst å gå glipp av det.

Meld deg på ved å send mail til bergen@sosialisme.no!

Kjeven er gått i stå, jeg klarer snart ikke å tygge meg igjennom mere stoff. Hjelp!

2006-05-19T13:00:00.000+02:00

Pussig

2006-05-15T10:54:00.000+02:00

Denne bloggeren har altså vært inne på sida mi. Underlig. Det er uansett veldig kjekt med statcount!

Ukesrapport

2006-05-15T09:51:00.000+02:00

Jeg vet ikke om dette blir noen regelmessig ukesrapport-greie, men det passa seg så fint. Forrige uke leste jeg og tenkte jeg og skreiv og stressa jeg så mye så jeg fikk vondt i hodet og vondt i magen. Hjemmeeksamen gjør sånt med folk. Men jeg fikk levert noen saker, sikkert nok til å få en ok karakter, det er jeg sikker på. og når den store prøven var over måtte jeg løpe for å rekke flyet til det store møtet, landsmøtet i RV. det var også stress, men først og fremst var det utrolig kult, med masse hyggelige og smarte mennesker. This is my crew! Jeg er så fullstendig enig med disse folka, selv de som jeg ikke er så enig med. De som jeg ikke er så enig med er jeg rett og slett veldig enig med alikavel fordi de er så kjekke og greie og høflige og godt oppdratte folk. I alle fall når man møtes ansikt til ansikt.

Jeg er full av optimisme etter denne uka! Jeg er mye klokere enn jeg var for ti dager siden, har lært enorme mengder stuff om alt fra Land Art til kommunepolitikk og døgnåpne barnehager, og ser lyst på livet og eksamenene jeg har igjen og ikke minst på Bergen RUs VÅRLEIR! Kom, kom, fra fjern og nær! Det blir bading, is, politikk(med blandt andre Lars Akerhaug, Jorun G, Pål Steigan++), kulturelle verksted (med blandt annet teatergruppa RØD, avisverksted, tegneserieverksted++), konserter og masse, masse gøy. Be there or be skvær.

jeg har tilogmed vært på drikkeslaberas to kvelder på rad denne uka, i Oslo. Veldig hyggelig. Og så har jeg visst en hemmelig beundrer. Kjekt kjekt! Jepp. Nå er det bare å kjøre igjennom resten av eksamenene, og så er det sommer. Hurra!

Sjåast.

Salutt til O.B.

2006-05-11T21:49:00.000+02:00

TO DIKT OG EIT MOTTO FØR
DET STORE MØTET

1
OVERBYGNAD/BOKSTAVAR

tenk viss bokstavane
A K P M L
var blitt godtekne til
stortingsvalet 1973..

2
BASIS/VÆPNA REVOLUSJON

Eg har ein falda
lommekniv i jakka.

Swiss-Made.

Eg er
revolusjonær.

3
MOTTO

"Kommunisme er historiens
ord for kjærleik."
~ Rudolf Børø ~

Innlegg til avisa

2006-05-11T19:42:00.000+02:00

Etter et lite angrep av skrivesperre, datatrøbbel(som sletta alt jeg har skrevet på hjemmeeksamen i dag KRISE) og litt avkobling og roe-seg-ned på kafe wamoose med en kopp te fikk jeg skrevet og sendt avgårde et lite leserinnlegg til avisa. En gledens dag: Politiet i Oslo ønsker å kriminalisere horekundene. Aftenposten er også ute, i samme ærend. Nå må det vel snart skje noe drastisk... Bare ikke PRO-senteret skal drive å komme med "ekspert-råd" (heh) om at det må man ikke finne på å gjøre.......

Dårlig skalkeskjul for Liv Jessen

Torsdag 11. mai melder oslopolitiet ved Ordenssjef Roger Andresen at kriminalisering av horekunder er nødvendig. Oslo har flere gateprostituerte enn de tre største danske byene til sammen. Prostitusjon er et stadig økende problem; en tur ned Karl Johan kveldstid er et åpenbart bevis. Men om det ikke hadde vært for at det finnes en etterspørsel i Norge, et marked, ville ikke tilbudet vært så stort. Jeg sier meg enig med Roger Andresen. Det er på høy tid at Norge kriminaliserer horekundene; det er på høy tid at etterspørselen effektivt stoppes. Om man ser til Sverige, hvor man gjorde det straffbart å kjøpe prostituerte allerede i 1999, er tallene for prostitusjon gått drastisk ned, til det minimale. Aftenbladet melder 21. februar i år at internasjonale halliker skyr Sverige som base for prostitusjon: ” Når vi har avlyttet samtaler, har hallikene og menneskehandlere snakket om hvor håpløst det var å finne kunder i Sverige. Loven har skapt stor frykt blant kjøperne”, sier Kajsa Wahlberg ved Bröttsförebyggande rådet i Sverige. Hallikene foretrekker Norge, hvor det er mye lettere å etablere seg.

Liv Jessen er raskt ute med å advare mot kriminalisering av horekunder. ”Det vil ikke hjelpe å kriminalisere prostitusjon ytterligere. Det vil i stedet føre prostitusjonen under jorda og sende kvinnene rett i hendene på enda sterkere kriminelle krefter”, sier hun i en nyhetsmelding fra NRK 11. mai. Da blir jeg rett og slett nødt til å spørre: Hva mener du med ”under jorda”? Selv om jentene jobber innendørs, må tilbudet på en eller annen måte markedsføres overfor kundene. Det er derfor nærmest umulig å holde prostitusjon skjult for politiet. Og hvem er de ”enda sterkere kriminelle kreftene”? For meg høres det lite sannsynlig ut at når det blir kriminelt med kjøp av kvinner i Norge så kommer enda sterkere kriminelle krefter løpende. Erfaringene fra Sverige er jo nettopp at det motsatte skjer, det blir mindre åpenlys prostitusjon og det blir mindre prostitusjon i det skjulte. Når Jessen forsvarer horekundene med eldgamle påstander som lett kan tilbakevises er det lett å spørre seg om hvor Jessen egentlig står i spørsmålet om prostitusjon. Er Jessen enig i at dette er et stort problem, spesielt for de involverte kvinnene, og at man må lage alternative måter for kvinnene for at de skal kunne leve et godt, trygt og verdig liv? Personlig er jeg ikke et sekund i tvil, og stemmer i sammen med LOs Gerd Liv Valla, sammen med Oslopolitiet, sammen med størstedelen av venstresida og kvinnebevegelsen i Norge: Tida er overmoden for kriminalisering av horekunder!

Katarina Storalm, Kvinnegruppa Ottar

TOMROM

2006-05-11T16:09:00.000+02:00

The origin of Socialist Realism

2006-05-10T13:25:00.000+02:00

Siden det er sånn i vinden med hylling av formenn kan jeg jo komme med et lite bidrag. Jo dypere jeg graver meg ned i pensum, jo flere morsomme ting dukker opp. For eksempel Komar & Melamid, som laget disse herlige småbitene på 1980-tallet.

"Thus The origin og Socialist realism is a fairly competent new wersion of an old classical myth on one of origins of art in witch the Chorintian maiden Dibutade paints the silhouette of her departing lover (..) Here the young Soviet muse cups the chin of father Stalin, who embraces her with one hand as she traces his outline on the stone".

Rørende, dere..

Ah.. Ingenting som en god blanding av antikk mytologi, Stalin og kitch. Det hele hører liksom litt sammen, om du skjønner hva jeg mener.

Dikt

2006-05-05T13:40:00.000+02:00

Framfor meg på bussen sat ein mann med gult hår.
Eg bøygde meg sakte fram og kyssa han i nakken. Det var
akkurat få godt som eg hadde trudd. Han lét avisa falle
ned i fanget.
Sjåfør! Få ho ut!
Eg lente meg like sakte tilbake og såg ut.
Eg meiner det var sol den dagen.

Eva Jensen

Metakunst

2006-05-05T10:28:00.000+02:00

Nå har jeg nettopp hentet hjemmeeksamen i kunsthistorie. Jeg skal skrive om metakunst i etterkrigstid. Metakunst vil si kunst som diskuterer seg selv. Og jeg har allerede funnet første boka! Takk, Torbjørn Folstad!

Og her er noe annet.. Så gøy, så gøy!

Metakunst - av Jasper Johns

Det slår meg at "metakunst", altså kunst som diskuterer kunst og seg selv og sin eksistens og sin rett til eksistens kanskje er dét store kunstteoretiske begrepet i etterkrigstiden. Og begrepet er veldig stort og ufavnelig og diffust for øyeblikket, for å si det sånn. Men jeg kommer tilbake med rapporter når begrepet blir litt fastere i fisken for meg.

Det er løgn å seie at eg aldri lo.

2006-05-04T23:50:00.000+02:00

Ein gång låg eg mellom blokkane i ein by.
Latteren min var så høg at elskaren min gjekk frå meg.
Lys etter lys blei tent i vindauga over meg. Nokon sa
tei still, nokon sa hent politi, ein sa hent kapteinen.
Ein mann kom ut og sa skal eg følge deg heim og strauk
brysta mine. Eg tok eit saftig tak i ein rompeballe
vrei rundt. Trur du på revolusjon, smilte eg. Men det
blei han berre sint av! Bort!
Det var på ein båt han var kaptein, sa nokon som bar meg
heim. Eg meinar bestemt at eg ennå lo når dei sa det.

Eva Jensen

Litt sitater.

2006-05-03T18:42:00.000+02:00

Og der var vi sannelig igang med lesinga, ja. Et lite sitat, skrevet av Paul Hazard, som egentlig handler om Pierre Bayle, men som jeg dedikerer til mine gode liste-venner:

Those who gird and complain about the toleration of heresy and heretical publications must understand that what is sauce for the Inquisition is not sauce for everyone. The ortodox in particular should look heresy fearlessly in the face, unless of course they would rather put the gag on their opponent and brag that they have reduced him to silence.
There was a touch of febrile in his nature, how else would he have managed to get trough such an enormous amount of work? He wrote the 'copy', he corrected the proofs, but he did not mind that. Printer's ink smelt sweet in his nostrils. No; but those captious readers with their finicking objections, each believing that he had the whole truth on his side, gave one a pretty good idea of the depths to which human stupidity could sink; the endless correspondance he had to enter into - that was what wore him down. When you are writing a book you can leave it for a while, if you want to, and then take it up again, you can do a little reading, for example, for there is no recreation like a change of occupation. But letter-writing! When you've got that to do, you have to keep hard at it, all the time. That is what takes it out of you. He carried on at this feverish rate for three years, from March 1683 to February 1687; then he put on the brake"

Jeg regner med at alle som har forvillet seg litt for mye inn på en liste fattar den.

Første mai i Bergen!

2006-05-02T23:30:00.000+02:00

Men det var ikke bare trist og leit i går, det var jo første mai, arbeidernes dag, i går! Taram taram! Og som seg hør og bør tok jeg masse (dvs fem) fine bilder. Og noe som er enda mer hør er jo at jeg legger alle sammen ut på bloggen!
(-Uten å spørre folk om lov! Haha. Folk er så mediesky i Bergen. Men de fortjener virkelig at hele den ganske verden får se dem, og det får jo hele den ganske verden gjøre, når jeg legger dem ut på denne populære bloggen).

Fiine banneret!

Palestinaflagg som blåste til toppen av et tre. Hvem er det som klatrer, skal tro?

Etterpåfest med pølser og kake og akustisk arbeiarsongallsang på Kafe Kafaan.

Bergen Rød Ungdoms Kjekke og Barske Leder! I dress!

I toget, etter iherdig synging av internasjonalen (vi var bare 4 av 2000 som sang. Tror jeg.

Det var fint vær, masse kjekke folk, masse synging av diverse arbeidersanger, og masse slagord, både fansye, og de av den mer plagsomme sorten. RU-frokost med stappfullt kontor, og etter toget var det RU-etterpåfest på Kafaan med masse kjekk ungdom. Som nesten kunne internasjonalen, og som nesten var kommet ut av stemmeskiftet. Og så var det 1.maifest på Rica for de voksne til slutt. Kjekt kjekt. Det er sånt man trenger på en dag som lett kunne blitt utrolig trist og lei.

Viktig nyhet (og den må vel kringkastes, ja)

2006-05-01T10:01:00.000+02:00

Jeg tror ikke jeg gidder å springe rundt og fortelle det til alle sammen. De som ikke leser den eminente bloggen min kan derfor angre, siden de da kommer til å bli de siste som får vite det.

Jeg er singel.

Hah! Hvem blir med for å drekka seg full? Jeg må bare advare - jeg har ikke vært singel på sånn ca fire år, så det er mulig jeg har glemt hvordan man oppfører seg. Så jeg unnskylder på forhånd for alle slibrigheter og fornærmelser, spydigheter og neandertalerinspirerte oppheng som måtte komme. Jeg tenker at jeg skal skaffe meg ei stor klubbe og gå på byen, og klubbe ned alle kjekkaser jeg måtte komme over, og enten dra dem med meg hjem etter håret, eller bare rett og slett klubbe dem ned og la dem ligge, bare fordi jeg egentlig liker å klubbe ned folk. Dessuten skal jeg stjæle en russedrakt og ta det helt ut i beste russestil, krype rundt på knærne og blåse ustanselig i ei fløyte, mens jeg har drukket meg fullstendig fra sans og samling, og håper på å bli sjekka opp av noen som kan gå OG snakke samtidig.

Eller så kan jeg bare tenke at alt det hadde vært veldig gøy, mens jeg graver meg enda dypere ned i pensum. Jeg tror jeg satser på det siste. Men når eksamen er over! Hoi! Da forventer jeg en STOR fest til MIN ære(Jeg har sikkert roet meg innen den tid).

Sjåast!

Ah, disse romantikerne...

2006-04-26T13:34:00.000+02:00

Jeg går for tiden rundt og fordyper meg i romantikken. Jeg er litt nyforelsket, må jeg si. Jeg tar idehistorie dette semesteret. 1500 - 1800-tallet. Jeg hadde endel fordommer mot romantikken ved begynnelsen av semesteret, men nå, nesten ved slutten, blir jeg nok en gang nødt til å kaste stein på uttrykket "ignorance is bliss". Romantikken er fantastisk. Romantikken er alt jeg tenker på om dagen. Jeg har samlet meg en stor haug med bøker som jeg skal konsumere i sommerferien, blandt annet The Sorrows of Young Werther av Johann Wolfgang von Goethe. Jeg har egentlig lyst å lese den nuh! Vel, hva annet kan man gjøre nårman leser for eksempel følgende:

"It was Goethe's first major success, turning him from an unknown into a celebrated author practically overnight. Young men throughout Europe began to dress in the clothing described for Werther in the novel. It also led to some of the first known examples of copycat suicide. Supposedly over 2,000 readers committed suicide after reading this book at the time."

Sukk... Man kan bli hekta av mindre. Romantikken, ja. O, heilage medium. I tillegg til idehistorie tar jeg moderne kunsthistorie dette semesteret, og store deler av den modernistiske kunsten er som den er på grunn av denne fantastiske lille perioden. Og rockemusikken. Sukk. Og selv om jeg er en stor fæn av modernistisk poesi, må jeg si at de hadde noen riktig geniale diktere i romantikken. Aleksander Pusjkin, for eksempel:

I ørkenmørket krøp jeg om,
begjærets tørst i ånden luet,
da til en korsvei pint jeg kom,
en seksvinget seraf jeg skuet.

Med fingre lette som en drøm
han fjernet sløret for mitt øye,
og jeg fornemmet tidens strøm
og steg som ørnen mot det høye.

Ved ørene han varsomt rørte,
og lyder tett i dem seg vevet,
jeg eterflukt av engler hørte,
og følte himmelhvelvet bevet,
jeg krypdyr fulgte gjennom havet,
så livets kraft i vekster lave.

Han bøyde seg, og fra min munn
han tungen rev i samme stund,
den falske, syndig slu og glatte.
Men slangens brodd, så skarp og vis
i munnen - den var kold som is -
med blodig høyre hånd han satte.

Med sverd han brystet voldsomt kløvet,
grep hjertet mens det skalv og slo,
og i mitt bryst, av smerte døvet,
la han med hånden ned en glo.

I ørkenen lå jeg, kold og død,
da herrens røst i stormen lød:
"stå opp, profet, og se, og hør,
gå over jordens hav og tind,
til mennesker min vilje før,
og brenn med Ordet deres sinn!"

Lover å komme med jevnlige rapporter og korrespondanser fra mine oppdagelsesreiser inn i kunstens og tankenes verden... :D Sjåast!

(og til slutt et bilde av Rothko)

Eksistensialisme = romantisisme

2006-04-25T00:00:00.000+02:00

Men hva kan det føre til om du overdriver dem?

Eksistansialismen stammer i sin helhet fra romantikken, påstår Isaiah Berlin i The Roots of Romanticism og i dag skal leserne av denne eminente bloggen få en riktig liten godbit av en fag-morsomhet.

Berlin forteller:

"Some romantics certainly went too far. This can be illustrated by the extraordinary example of Max Stirner. (..) Stirner was a Hegelian German Schoolmaster who argued, quite correctly, as follows. The romantics are quite right in supposing that when we think that institutions are eternal this is a mistake. Institutions are created freely by human beings for the benefit of other human beings and in time becomes worn out. When, therefore, by looking at them from the point of view of the present, we see they are worn out, we must abolish them and have new institutions, freely arrived at by our own indomiable will. This is not merely true of political institutions, economic institutions or other public institutions, it is equally true of doctrines. Doctrines can also be a most terrible weight upon us, fearful chaines and tyrranies which yoke us to all kinds of views which the present or our own will no longer considerate. Therefore theories, too must be blown up; any kind of general theory - Hegelianism, Marxism - is itself a ghastly form of despotism which claims to have some kind of objecive validity beyond the choice if individual men.
This cannot be right, for it confines us and cribs us and limits our free activity. But if this is true, about doctrines, it will be equally true of all general propositions; and if this is true of all general
propositions, then - it is true of all words, because all words are general, they all classify. If I use the word "yellow" I want to mean by it what I meant by it yesterday and what you will mean by it tomorrow. But this is a terrible yoke, this is a fearful despotism. Why should the word "yellow" always mean the same thing today and tomorrow? Why cannot I alter it? Why should twice 2 always make 4? Why should words be uniform? Why cannot I make up my own universe each time I begin? But if I do that, if there is no systematic symbolism, then i cannot think. If I cannot think, I go mad.

To do him justice, Stirner did duly go mad. He ended his life very honourably and very consistently in a lunatic asylum as a perfectly peaceful harmless lunatic, in 1856"

Andre kilder kan fortelle at Stirner ble stukket av en mygg, og døde av det, så jeg vet ikke om jeg går helt god for historien. Men morsom var den.

2006-04-23T18:23:00.003+02:00

Det er vår!

2006-04-17T20:14:00.000+02:00

Det er lyst ute, klokka er halv ni, og jeg rydder rommet, skifter på senga, oppdaterer bloggen og leser pensum samtidig! Men det er jo fire ting på en gang, og det går jo ikke.... -Nonsens. Alt går når det har vært 16 varmegrader på første gamg på mange måneder:)

I morgen entrer jeg samfunnet igjen, uansett om jeg får telefon eller ikke. Jeg entrer i alle fall lesesalen, og det er jo på tide, kan man si:) Kantine, HF- fakultet, post i postkassa, åpne butikker og forelesning! Frisk luft og sunn og edru Katarina! I Am The Champion Of The World! Og jeg digger Neil Young! Og umotivert babling på bloggen!

Oh everybody waits so long
Oh baby why you wait so long
Won’t you come on! come on!

I’ve been walking in central park
Singing after dark
People think I’m crazy
I’ve been stumbling on my feet
Shuffling through the street
Asking people, what’s the matter with you boy?

Sometimes I want to say to myself
Sometimes I say

Jeg har et stort blåmerke på kineet, inni handa og på låret etter at jeg danset hjem i fylla lørdag kveld. Dansin' in the streets!!! Og nå har jeg en underlig følelse ... Av at det er vååår..!! Jeg er glaaaad! :D :D Og så skal jeg låse meg inne på lesesalen i ca. 34 dager... På de 34 dagene har jeg tre eksamener. Grøss. Men det går bra, hurra, jeg er glad og det er vår!

It’s not really work
It’s just the power to charm
I’m still standing in the wind
But I never wave bye bye

But I try, I try

Modern love, modern love, modern love, modern love, modern love, modern love
Modern love, modern love, modern love, modern love, modern love, modern love

Modern love - modern love, walks beside me
Modern love - modern love, walks on by
Modern love - modern love, walks beside me
Modern love - modern love, walks on by
Never gonna fall for
Never gonna fall for

Titt-titt

2006-04-12T18:42:00.000+02:00

Folk får nok ikke tak imeg sålett alikevel, jeg dro sporenstreks til Nordheimsund,og her er det ikke internett, så jeg isolerer meg littegrann i påska....(deilig)

Men jeg skal melde fra her når jeg er fit for fight igjen!

Jeg har mista mobilen min!

2006-04-10T00:32:00.000+02:00

Jeg håper at den ligger hos noen jeg kjenner, og at den snart kommer til rette, ellert blir dette et tap av ALVORLIG betydning (altså i motsetning til litt mere banale og uviktige humper i veien).

Så siden mobilen min er borte(og det blir jo en prøvelse) må folk som vil ha tak i meg enten skrive mail til katarina_storalm@hotmail.com eller snakke med meg på MSN. Jeg lover å sjekke mail så ofte som jeg kan!

Hjemlige høyrepolitikere driter seg ut mens jeg hører på Bob Dylan

2006-03-29T22:32:00.000+02:00

Jeg har ligget i skjul litt og bare nytt følelsen av at unge- høyrepolitikere fra Salten driter seg loddrett ut . Ti kilo hasj! Hvar det til eget forbruk, skal tro? Hva er det høyrepolitikerne holder på med der oppe? Jeg tror de trenger litt formynderhjelp.

For øyeblikket sitter jeg og hører på Bob Dylans Shot of love. Den kjøpte jeg sommeren 2003, hørte på første sangen, og siden har den ligget pent på nederste hylle i CD-samlinga mi. Urørt. Med titler som "Property of Jesus", tekstlinjer som "Trouble in the water, trouble in the air. Go all the way to the other side of the world, you'll find trouble there. Revolution even ain't no solution for trouble." - og synteseisere og koring og jeg vet ikke hva, førte den til grøssing på ryggen i mange år etterpå. Men jeg har tatt steget. Det er kanskje litt som å smake sære smaker som er jævlig godt når du blir vant til det, men som framkaller brekninger og som gjør at du blir helt slått ut(i negativ forstand) første gang du smaker det.

Jeg mener, fyren er jo riktig smart, han kan jo ikke bare ha glemt det av i et tiår, mens han hadde en religiøs greie? Han er jo klok, så det finnes sikkert litt livsvisdom innimellom her. Men det måler seg nok ikke med høydaren Blood on the tracks(som jeg nå har bestemt at er min yndlingsplate i hele verden), eller for øvrig Time out of mind, som stadig bare blir bedre og bedre. Men Dylan er en kar som man gjenoppdager på nytt og på nytt, man må bare ikke høre på sangene i ett sett(som jeg jo har en tendens til å gjøre i perioder), for da bare spiller musikken i bakgrunnen uten at man tenker over det han sier. Jeg tror jeg har hjernevaska meg sjøl med Bob Dylan. Og det er jo greit. Det finnes mange værre ting i verden man kan hjernevaske seg på.

Katarina er ei kjærring!

2006-03-27T23:25:00.000+02:00

Jeg føler min manndom truet om jeg ikke skulle ta imot en utfordring. Så Her er resultatet av kjærringtesten, en utfordring fra min kontra-revisjonistiske SU-jente Guri tatt på strak arm.

"Hvis du ikke er sikker på om du holder på å bli, eller kanskje allerede ER kjerring, bør du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon."

-Du bruker mer penger i uka enn i helgene.

Det kommer an på hvilke helger det siktes til. Som regel er dagene mellom den 15 og den 20 bigspendin' days, uansett helg eller ikke. Er det ikke sånn for alle, da?

-Du har duk og blomsterpotte på TV-en.

Nei, men jeg HAR duk og blomsterpotte på laptoppen min.

-Du rydder jevnlig i dypfryseren.

Jepp. Hver lørdag etter Hjarta på rette staden. Det blir ikke skikkelig lørdag uten.

-Du hører på Nitimen.

Ja! Hurra hurra! (Hva er egentlig nitimen? Går det på P1?).

Noen burde forresten gjøre noe med denne spalta. Den trenger ny dezign. Og bilder. Den sender ut ganske tydelige, skjønt undertrykkede impulser om at venstresida har et imageproblem!

-Du synes det kunne vært gøy å prøve "en sånn hurtigvin".

Hurtig er best. Fort og gæli? Ikke et begrep som finnes i stua til gamle Storalm! Men hva er best av microvin og pappoppkorn? Det var da det man kaller et retorisk spørsmål. Du trenger ikke å svare på det.

-Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag

Middag? Søndag? Onsdag? Allerede? You lost me there...

-Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær.

Alle vet jo at ferske gjøremål er endel bedre enn tørre gjøremål. Men jeg må innrømme at jeg liker britisk humor.

-Du synes middag kl 19.00 er sent.

Hm.. Er dette en deit, eller no? Har vi en avtale nå, lissom?

-Du har fem kasser med julepynt.

Jul er et borgerlig avvik.

-Du kjøper julepynt på salg i januar.

naa -na.. naa...
He's the property of Jesus
Resent him to the bone
You got something better
You've got a heart of stone. Naa na.

-Du snakker heller med kvinner på fest.

Ja. Menn är djur. Tycker inte du också det?

Forresten. Er dette et forsøk på å dra ut av meg private opplysninger? Er du en snushane? I så fall er svaret "ingen kommentar".

-Du blir lykkelig over en ny kjele.

Hør her, du er meg en fin en. Først inviterer du meg ut. Og to minutter etterpå beordrer du meg ut på kjøkkenet! Hva slags patriarkalsk konspirasjon er dette?

Kjeler har ingenting å stille opp med i et intervju med min person. Hva slags intervju er dette egentlig, uansett? Bare tenk på det enkle faktum at barn dør i Afrika. Og at Hanne Jonassen fra Fauske IL smadret konkurrentene da NNM på ski startet i går. Den kunstneriske frihet som ligger i røde flagg og is på valen. Forresten vil jeg mye heller at du skal spørre meg hva jeg ville gjort om NASA hadde funnet opp en maskin for tidsreiser, og at de sendte ut gullbilletter med sjokoladeplater, og jeg fant en av billettene. Kan du spørre meg om det?

Ok.

For det første må jeg bare påpeke det totalt urealistiske i hele spørsmålsstillinga. NASA holder jo på med romreiser, for cryin' out loud! Hva i all verden skal de med tidsmaskiner å gjøre? Jeg nekter å sette meg inn i det fallossentrerte verdensbildet ditt! Nåh, har du tenkt å fortsette med disse tåpelige spørsmålene dine?

-Ehhrm.. Ja, skal vi ikke det. Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.

Og her begynner vi igjen. Hva er egentlig problemet ditt, nå igjen? Pudding? Grateng? Forresten synes jeg det oppsynet ditt er noe obskønt, det ser ut som at du kunne trengt en skikkelige næsestyvar. Og rett deg opp i ryggen når jeg snakker til deg.

-Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.

Nei. Jeg spiser utelukkende små skulderkviser. Som deg.

-Du spiser alltid rekecocktail til forrett.

Endelig en innrømmelse! Hah, så du er en rekecocktail, er du?
Det ante meg.

-Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.

Hm... Kanskje det var noe interessant med deg allikevel? Jeg mener, spørsmålene du stiller hører jo hjemme på det som vi hos oss kaller Vensmoen, men sett fra den vinkelen der var du jo faktisk litt yppig. Snu deg litt mot venstre... Nei, det var visst bare en refleksjon i brilleglasset.

Nei, jeg synes mine egene spørsmål er mye mer intressante enn dette fjaset. Nå for eksempel synes jeg du kan spørre meg hva jeg synes om dobbeltisolerte vinduer.

Skal jeg spørre deg om det nå?

Shoot.

Ok, hva synes du om dobbeltisolerte vinduer?

Det kommer an på... Er huset i Norge eller i Polen?

Hmm.. I Polen.

I så tilfelle ville jeg nok antageligvis vært fremmedarbeider i Norge. Og i Norge er det helt åpenbart best med dobbeltisolerte vinduer, noe annet er jo helt idiotisk. Har du noen gang bodd i et hus uten dobbeltisolerte vinduer? Retorisk spørsmål! Ikke kom her og avbryt meg, din frekke pelvis. Selvfølgelig har du ikke det.

Nå synes jeg et passende spørsmål ville vært hva jeg synes om den mulige sammenslåingen mellom RV og AKP. Spør meg om det. Kom igjen da, jeg begynner å bli alvorlig lei av den der forbarskede somlinga di.

Hva synes du om sammenslåingen?

Ingen kommentar.

Men..

Jeg tror vi har sett nok av blasfemiske folk som tror de gjør verden en tjeneste ved å legge ut for hele verden sånt som verden åpenbart ikke har noen interesse av. Vi er jo ikke revolusjonære for ingenting heller. Det er alt jeg vil si om den saken. Ikke noe MEN her i gården! Jeg har dessuten fått nok av den rekecocktailånden din. Pell deg vekk før jeg pusser tøflene mine på deg.

-----------

Det var helt klart mer enn 20 ja, og jeg vil med dette erklære meg sjøl som en vaskeekteekte kjærring.

Hva hører Katarina på?

2006-03-27T01:22:00.000+02:00

Inspirert av tidens trender ble jeg nyskjerrig på hva min egen topp 25 ville være. Jeg må bare opplyse at jeg har ikke hatt PCen min så altfor lenge, og jeg har ikke vært alt for flink til å laste ned. Men av 769 muligheter valgte min shuffle-funksjon 25 eminente sanger. Som vi alle kan se; det er virkelig den beste musikklista noen til nå har lagt sine øyne på. Minst. Påstander og ymt av typen "Åh, så søttitalls" anses som injurierende og vil bli meldt til disiplinkommisjonen, som utvilsomt dømmer den skyldige til umiddelbar tvangstilslutning til pioner-brigaden "marxist-leninismens uforstyrrelige smil" i Wu-To-San i Tibet. Anse dette som en sjanse til å kjempe i fremste rekke mot imperialismens lakeier.

Den eminente lista:

1. Tom Waits - Train Song (Big Time)
2. Side Brok - Ein likandes kar (Ralph Myers jassa nå på Rjånes mix),(1,2,3 fyre)
3. Nina Simone - Feelin' Good (ukjent)
4. Rolling Stones - Gimmie Shelter (Hot Rocks)
5. Jan Erik Vold - Fuglen fra kapingamarangi (Blåmann! Blåmann!)
6. Johnny Cash - Goodbye, little darling (Guess Things Happend That Way)
7. Hedningarna - Skamgreppet (Kaksi!)
8. Tom Waits - Underground
9. Leonard Cohen - Leaving green sleeves (Nev Skin For The Old Seremony)
10. Schtimm - " " (The Alcoholovefi Collection)
11. David Bowie - Rebel rebel (Står ikke)
12. 22 pistepirrko - Papa (Big Lupu)
13. Hans Rotmo - Laustennern (Spæll åt mæ disc 2)
14. Dumdumboys - Blind (Splitter Pine)
15. Nick Cave and The Bad Seeds - Red Right Hand (Let Love In)
16. Neil Young - Over and over (Ragged Glory)
17. Gatas Parlament - Nå om da'n (Holdning over underholdning)
18. Tori Amos - Tear in your hand (Little Earthquakes)
19. Pogues - Navigator (Rum, Sodomy & The Lash)
20. Depress- Block To Block (Block to block)
21. Bob Dylan - From a Buick 6 (Highway 61 Revisited)
22. Crasy Horse; Neil Young - Like A Hurrycane (Greatest Hits)
23. Bob Dylan - If You See Her, Say Hello (Blood on the Tracks)
24. Nick Cave - Where Do We Go Now But Nowhere (The Boatmans Call)
25. Beatles - Honey Pie (White Album, CD 2)

Imponerende. Jeg regner med at etter dette er det nok ikke et nachzpiel i byen som ikke skulle ønske at jeg var tilstede.

Bekreftelse: De tre siste sangene er de beste. Og sang #5. Definitivt.

Blondine

2006-03-26T22:54:00.000+02:00

Magnus er virkelig inne på det.. Den beste blondinevitsen jeg noen gang har lest. Der var ei setning jeg aldri hadde trodd jeg skulle skrive.

Sukk..

2006-03-23T13:02:00.000+01:00

Jeg kan visst ikke dra på revolusjonskonferanse..

Beklager alle kamerater som jeg har sagt "sees til helga" til, det er studiene.. Forandringer i studieplanen og opphopning av forelesninger gjør at jeg må ligge langflat over bøkene i helga, slik at jeg med god samvittighet kan dra på landsmøte, og eventuelt slappe litt av etterpå. Men det er greit å ha en følelse av å være fornuftig og flink student, har ikke vært så mye sånt i min studiekarriere:) Men nå er det skjerpings! Les les les! Stoppeklokka ved siden av pulten! Mellom 24 og 36 sider i timen er minimum! Og så leser vi litt totalt uvedkommende blogger til folk jeg ikke kjenner i en time..... men så er det LES LES LES!

"Nå skal vi banke mannegriser!"

2006-03-21T14:58:00.000+01:00

Det er det du tenker når du kommer ut fra kinosalen etter å ha sett North Country.

Josie Aimes får endelig muligheten til å være selvstendig og til å forsørge seg selv og sine to barn når den lokale gruvefabrikken åpner for noen stillinger for kvinner etter lovpålegg fra staten. Lønna er seks ganger den hun kunne tjene som uutdannet kvinne i kvinneyrke, og følelsen av frihet ved økonomisk selvstendighet, og hvordan det står til for de kvinnene som mangler denne friheten, blir godt portrettert i filmen. Men det er altså på ingen måte bare åtte timer av dagen sin hun må betale for tak over hodet og mat på bordet.

Hele filmen er en grundig opparbeidelse av sinne og frustrasjon over disse drittsekkene som Josie jobber med, som selvsagt på ingen måte synes det er greit at damene skal hunne hevde seg på like fot med dem. Og dette er kanskje noe av det som irriterer meg mest med slike "rettferdighetskampsfilmer fra virkeligheten": alt er så langt over streken før noen begynner å snakke i mot, at det hele virker noe urealistisk. Daglige voldtektsforsøk, ekskrementer klint ytover veggene på damegarderoben (som seff staver "cunt" "whores" osv osv), alle damene må sjekke matpakkene sine for dildoer m.m. før de tør å gå til lunsj, sæd på fritidsklærne som jentene skal kle på seg når de er ferdige på jobb, samt et evig tyrrani fra alle mannlige medarbeidere, som tilrop, kroppskommentarer og tafsing i tide og utide - dette er hva de utholder før det blir noe som likner på opprør.

Problemet med dette er jo at det hele bidrar til en umyndiggjøring av de tusen små trakkasseringene kvinner (og speselt jenter på barne- og ungdomsskolen) opplever, som tar fra kvinner det likeverdet som trengs for å bli respektert som menneske. Hvis man må ha gått igjennom alt det nevnte for å kunne kalle seg seksuelt trakkassert, så er det ikke stort man kan gjøre når blikket til sjefen din kler deg naken, annet enn å tåle.

Men man skal ikke klage. De kunne jo lagt dette til en skikkelig drittfilm. Og det er den jo på ingen måte. Et diskusjonsspørsmål er slutten, som istedet for å gi drittmannfolka skikkelig grisebank, er en slags sentimental "vi vant til slutt". Jeg følte meg grundig snytt! Jeg hadde bygd opp masse aggressivitet og indignasjon! Jeg hadde et intenst ønske om å flytte hele AFA og Kvinnegruppa Ottar til plassen det var snakk om, og banke banke banke! Og hva hadde jeg fått? Smørje og gledestårer? Ikke bra nok! Tilfredsstilte ikke! Og dette tror jeg var helt greit. En full kinosal som strømmer ut i gatene og vil knuse patriarkatet er fine greier. Helt på sin plass. Jeg bare angrer på at jeg ikke hadde med meg verveblokka til Ottar.

Så der har vi det. Jeg bare lurer på om vi virkelig skal la det gå tyve år før det lages en film om at den Norske stat ikke går med på at kjønnsbasert forfølgelse skal gi rett til asyl. Jeg lukter politisk sprengstoff-film, med dama som rømte fra dødsdom ved steining i Iran, noe hun ble dømt til fordi hun ble voldtatt, og som den Norske stat uten betenkeligheter sender tilbake til Iran på første fly. Det kan jeg tenke meg hadde skapt haraball! Men med mindre aktualiteten på temaet gikk ut på dato i 1991 er det vel ingen som tørr å lage en politisk film her i Norge.

Leserinnlegg for Ottar

2006-03-20T13:25:00.000+01:00

Jeg ble litt revet med av hvor enkelt det faktisk er å bare skrive et leserinnlegg og sende det avgårde, så her er mitt andre leserinnlegg denne uken. Også dette var til Avisa Nordland.

Frels oss fra religionene!

Øystein Aalstad spør i et leserinnlegg onsdag 15. mars etter den norske kvinnebevegelsens solidaritet med undertrykte kvinner i muslimske land. Han peker på kvinnefronten og andre feministers store fokus på seksuell frigjøring og feministisk erotikk i Norge, og at dette tar bort fokus fra internasjonal kvinnesolidaritet. Aalstad må ikke falle i fellen det er å latterliggjøre norske feministers kampsaker, disse strekker seg nemlig langt utover seksuell frigjøring. Uansett hvilke interessekamper man velger å føre her i Norge vil man alltid finne eksempler på mer prekære kampsaker i andre deler av verden, som man ifølge mange heller burde bruke tiden sin på.

Men dette er ikke poenget med mitt innlegg. Det var svært gledelig å lese Aalstads innlegg. En mann som etterlyser feminisme og feministisk solidaritet med kvinner i muslimske land, i AN, er ikke hverdagskost. Faktisk kom innlegget nesten som bestilt. Bare tre dager før, mandag 12.mars, hadde Ane Stø, lederen av Kvinnegruppa Ottar i Oslo, en glimrende kronikk i Klassekampen, med tittelen ”Frels oss fra religionene”. Stø skriver om hvordan den amerikanske imperialismen og ”krigen mot terror” styrker islamismen og dermed bidrar til økt kvinneundertrykking (Hele kronikken finnes på www.ottar.as). At det ikke alltid er like lett å se de ulike stemmene og meningene, betyr altså ikke at de ikke finnes. Norske feministers solidaritet med kvinner i andre deler av verden er helt nødvendig for en vital og kraftig kamp mot reaksjonære og kvinnefiendtlige krefter, både i øst og i vest.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å stemme i med Stø når hun sier at ”Den patriarkalske farsen som har utspilt seg rundt tegningene av profeten Muhammed har fått det til å grøsse i den feministiske ryggmargen.” Jeg grøsser med, fordi den gjensidige intoleransen og den stadig større fiendtligheten mellom ekstreme fundamentalister på begge sider, skaper østlige og vestlige utgaver av kvinnefiendtlige grupperinger: I øst styrkes islamismen, og kvinnenes sfære og handlingsrom blir begrenset til det minimale i opprettholdelsen av mennenes ære, i vest styrkes kristne fundamentalistiske og liberalist-konservative grupperinger og partier, noe som i sin tur gir økt styrke til kampen mot fri abort, for kontantstøtte (kvinner skal holde seg heime) og til andre kvinnefiendtlige saker.

”Som feminister kan vi aldri velge minste motstands vei.” Vi må ikke se oss fullstendig blinde på de nære problemer, når det er en halv verden der ute som er avhengig av at kvinnebevegelsen i alle land samler seg mot undertrykking, krigsimperialisme og fundamentalisme. Og for å avslutte med Ane Stø: ”Feministisk kamp mot religiøs fundamentalisme i solidaritet med kjempende kvinner av enhver etnisitet, må fremdeles være kvinnebevegelsens politikk.”

Katarina Storalm,
Medlem av Kvinnegruppa Ottar.

Leserinnlegg

2006-03-16T21:03:00.000+01:00

Sendte nettopp dette leserinnlegget avgårde til Avisa Nordland og Saltenposten, som en kommentar til denne artikkelen:

HER ER SALTEN KOMMUNESTYRE

I onsdagens AN leser jeg om at flertallet av ordførerne i Salten ikke vil gå med på oppretting av storkommune. Det var gledelig lesning; løsningen på kommunenes problemer er ikke sammenslåing, men økte tilskudd fra staten til kommunene som eksisterer, slik at disse kan skape gode og særegent tilpassede yrkes- og fritidstilbud. Dette er medisinen fraflyttingstruede kommuner trenger!

Altså var dette gledelig lesning. Det som gleder meg mindre, er inntrykket man får av selve fotografiet av ”Salten kommunestyre”. Over 200 kommunestyrerepresentanter står oppreist og smiler hyggelig mot kameraet, manerene er det ingenting å si på. Kjønnsbalansen derimot, fikk meg til å rynke brynene en lang stund. Førsteinntrykket av hele forsamlingen sier ”dette er en forsamling menn”. Betegnende nok er tre av femten på første rad, kvinner. Bedre blir det ikke når man teller hoder bakover. En eller to hodetellinger teller 49 kvinnehoder, men la oss si at denne forsamlingen på over 200 stykker inneholder 50 kvinner. Altså at mitt eget kjønn er representert med under 25%.

Er dette demokratisk? Jeg vil tro at Saltens innbyggere består av rundt 50% kvinner, hvorfor er ikke disse representert med 50% kvinner i kommunestyrene? Har man ikke hatt fokus på kvinner i valgkampen? Har ikke velgerne etterlyst kvinner? Eller har man rett og slett ikke reflektert over situasjonen? Jeg gjetter det siste, og kommer derfor med en hoderisting så sterk at jeg håper den vil gi skjelvinger i hele kommunegrunnmuren, en skjelving jeg håper sitter i helt til neste års kommunevalgkamp.

Katarina Storalm,
fraflyttet Saltdaling og feminist.

Revolusjonskonferanse

2006-03-13T16:08:00.000+01:00

Fredag 24. mars til syndag 26. mars arrangerar AKP sin årlege revolusjonskonferanse. Dit skal eg, og dit skal veldig mange intressante og lærerike folk eg kjenner. Kjem du med?

Førebels program:

Fredag 24. mars

Klokka 18: Opning

Klokka 19-21:
Oppløys familien? Kva er ein revolusjonær familiepolitikk?

Innlegg ved Sigrid Angen og Linn Stalberg

Laurdag 25. mars

Klokka 10.30-13:
Parallelle skuleringsseminar

Maoisme og masselinja er det nyttig i dag? ved Morten Falck

Materialisme kor kjem tankane frå? ved Mari Fjeldstad

+ fleire seminar

Klokka 14-17.30:
Det nye konfliktområdet? Ressursar, miljø og geopolitikk i Barentsregionen

Innleiing ved Frode Bygdnes m.fl

Klokka 18.30:
Nepal i dag folkekrig for demokrati og jordreform

Innleiing og film frå reise ved Johan Petter Andresen

Sundag 26. mars

Klokka 11-14:
Nytt parti ...

Viss AKP og RV lagar eit nytt parti:

skal det vera kommunistisk?
korleis kan det bli eit kvinneparti?
korleis kan det unngå å bli eit kvitt parti?
korleis kan det bli eit arbeidarparti?
korleis skal det skilja seg frå SV?
Innlegg ved Beret Werner og Ingrid Baltzersen

Kor, kor mykje og korleis?

Stad: Hellerud vidaregåande skule i Oslo. Ta t-banen mot Ellingsrudåsen, gå av på Tveita stasjon.

Pris: Skuleelev eller utan inntekt 200 kr. Andre 300 kr. Heile laurdag 100 kr. Eitt seminar 50 kr. Forhandskjøpt billett for heile konferansen: 10% avslag.

Mat: Kan kjøpast rimeleg på staden.

Overnatting: Sei frå på førehand om du treng.

Meld deg på: akp@akp.no - telefon 22 98 90 60 - AKP, Osterhaus' gate 27, 0183 Oslo.

Betal til konto 7874.05.56486. Merk "Konferansebillett".

GRATULERER MED DAGEN!

2006-03-08T12:43:00.000+01:00

I dag er det 8. mars, kvinnedagen, og klokka 17.00 skal jeg gå på torgalmenningen og høre på Mathilde Innstrand som skal holde apell, høre på Jorun Gulbrandsen som skal holde hovedtale, se på Shilan Shorsh som skal få likestillingsprisen av Bergen kommune (Gratulerer!) og så skal jeg gå i TOG!

Det er noe eget ved å gå i tog, på 8.mars og 1.mai. Det er ikke like morro å gå i tog på 17.mai, selv om jeg er nasjonalist. Kanskje det er fordi jeg har gått i 17.maitog siden jeg var ca. to år gammel, og alle gjør det liksom. Det er ikke SÅ spennende med folkefest.

I dag ble jeg vekket av at Rama, som jobber som journalist for startsida.no, ringte og ville ha et intervju med feministen og aktivisten Katarina Bringslimark Storalm på kvinnedagen. Jeg ble veldig smigret, og intervjuet ble veldig bra. Intervjuet finner dere her.

Saltenbloggen!

2006-03-01T16:43:00.000+01:00

Som dere ser har jeg lagt til en link til den hypermoderne Saltenpostens blogg, Saltenbloggen! Her raser debatten blant annet om skuterkjøring, innavl på ulv, og om Styrkesnes skal skrives Styrkesnes eller Strøksnes. Dette er bare noen av de lekre smakebitene man kan kaste seg inn og diskutere. Det er ikke mange nordlendinger som har oppdaget denne teknologiske nyvinningen ennå, så det skal muligens ikke mye til å kuppe hele mannskjitn. Lets!

Hurra, det er vår!

2006-03-01T15:47:00.000+01:00

Det tenkte jeg, i alle fall, da jeg i et anfall av det jeg nå må beskrive som mental tilbakeståendehet sprang jeg ut uten skjerf. Jeg sprang faktisk fra Møhlenpris til Konsertpaleet, i duskregn og fire varmegrader, uten skjerf og uten skikkelige klær. Jeg var sent ute, skulle se gymnaslæreren sammens med Guri og Håvard, og gjett hvem som har ligget i senga de siste fire dagene, med feberfantasier og hul hoste? Mei.. The moron:)

Men jeg tror det må være vår alikavel, for alle bloggefolkene har oppdatert bloggene sine denne uka. Alle untatt Trude, S2 og kommunisten, altså. S2 tror jeg har gitt opp bloggemanien for godt, det ser ut som at han har slettet alle spor og har bevegd seg inn på nytt farvann, kommunisten tror jeg ble skremt av den gladkristne halvgalningen som var inne på bloggen hans og snakket om at kommunisten var 2000 år for sent ute med å spotte Jesus(jeg ville fått alvorlige traumer, i alle fall av det bildet..), mens Trude er jeg litt i tvil om. Enten vil hun at prostitusjonskonferansen skal være det evige blikkfang når man kommer inn på sida hennes, eller så har hun også fått seg en ny hobby. Det så en stund ut som et kollektivt motesyndrom: i september-oktober dukket de fleste av disse bloggene opp, og i februar ga alle seg. Men disse oppdateringene har jo selvfølgelig sammenheng med at det er vår, og sol, og "varmere" i lufta. Det er selvfølgelig derfor alle trekker seg foran PCen.

Disse dagene med hul hoste har for det meste vært tilbragt foran TVen, jeg ble nesten hektet på Home And Away igjen, jeg har sett Million Dollar Hotel, Delikatessen, Curse Of The Jade Scorpion, Pride and Prejunice episode 1(går mandager på nrk1!)og en hel haug med videoer på Svisj. Jeg er lei av TV nå.

Men jeg må helst holde meg innendørs, neste uke er det 8.mars, og jeg vil helst være så frisk at jeg kan høre på apeller og gå i tog. På tirsdag skal Jorun G holde innledning om feminisme for Bergen RU+alle andre intresserte, og søndag skal jeg og mathilde holde minibøllekurs på gimle. Sjekk ut programmet: Bergensprogram

I dag skal vi se på noen bilder!

2006-02-23T23:24:00.000+01:00

Eller rettere sagt CD-omslag fra ymse utgivelser.. Skriv din spontane magefølelse ned som kommentar!

Dette er da altså et psyko-analytisk forsøk. Jeg har på følelsen at jeg egentlig ikke trenger spørre... Men nå er dette min misjon i dag. Hva slår ned i hodet?

Hva med dette fantastiske platehylsteret?

2006-02-23T23:23:00.000+01:00

Eller dette?

2006-02-23T23:20:00.000+01:00

Her må jeg bare skyte inn at Ja - faktisk er dette coveret til ei CD-plate som en gang ble gitt ut. Imponerende.

Og vi rydder rom i topplokket...

2006-02-23T15:10:00.000+01:00

Ahrgh.. Nå har jeg hatt sangen på hjernen i en uke, og det kvalifiserer vel til en plass på bloggen. Kanskje det rydder plass til noe annet? Forrige uke hadde jeg Beatles med "Martha, My Dear". Limer den inn nederst. For øvrig trenger jeg visst en oppdatering.

(J.Buckley)

Looking out the door
I see the rain fall upon the funeral mourners
Parading in a wake of sad relations
As their shoes fill up with water

And maybe I'm too young
To keep good love from going wrong
But tonight, you're on my mind so
you never know

Broken down and hungry for your love
With no way to feed it
Where are you tonight?
Child, you know how much I need it.
Too young to hold on
And too old to just break free and run

Sometimes a man gets carried away,
When he feels like he should be having his fun
Much too blind to see the damage he's done
Sometimes a man must awake to find that, really,
He has no-one...

So I'll wait for you... And I'll burn
Will I ever see your sweet return,
Oh, will I ever learn?
Oh, Lover, you should've come over
Cause it's not too late.

Lonely is the room the bed is made
The open window lets the rain in
Burning in the corner is the only one
Who dreams he had you with him
My body turns and yearns for a sleep
That won't ever come
It's never over,
My kingdom for a kiss upon her shoulder
It's never over, all my riches for her smiles
when I slept so soft against her...
It's never over,
All my blood for the sweetness of her laughter
It's never over, she's the tear
That hangs inside my soul forever

Oh, but maybe I'm just too young to keep good love
From going wrong
Oh... lover you should've come over...

Yes, (I) feel too young to hold on
I'm much too old to break free and run
Too deaf, dumb, and blind
To see the damage I've done
Sweet lover, you should've come over
Oh, love I'm waiting for you
Lover, you should've come over
'Cause it's not too late.

(Alle assosiasjoner er totalt uten hold. Dette har ingenting med mitt status quo å gjøre. Når jeg leste igjennom teksten så jeg at det muligens var på sin plass med en slik presisering. :)

Og så til den gøye sangen (som jeg håper holder seg ute av hodet - jeg er grundig lei av å synge på den nå!)

Martha My Dear

Martha my dear,
Though I spend my days in conversation, please
Remember me,
Martha my love
Don't forget me,
Martha my dear.

Hold your head up, you silly girl
Look what you've done.
When you find yourself in the thick of it,
Help yourself to a bit of what is all around you, silly girl.

Take a good look around you
Take a good look and you're bound to see
That you and me were meant to be
For each other. (silly girl)

Hold your hand out, you silly girl.
See what you've done
When you find yourself in the thick of it,
Help yourself to bit of what is all around you, silly girl.

Martha my dear, you have always been my inspiration, please
Be good to be, Martha my love
Don't forget me, Martha my dear

Ikke en vanskelig sang å få på hodet, I assure you.

Ord til en debatt

2006-02-09T12:57:00.000+01:00

På blokksberg!

"Du glaubst zusclieben, und du virst geschoben"

"Her blir du skøvet, skjønt du tror du skyver"
Mefistos undervisning gjør sin nytte
i blokksbergs - natten. Faust, du lar deg dytte
til sannhet - nettopp der hvor allting lyver!

Det var den beste nesestyver
du fikk av livet: at du ble et bytte
for narreånder, lærte deg å lytte.
Man oppdras godt av løgnere og tyver!

En gammel metafysisk hypokonder
må lære seg å skjeldne mellom ånder.
Vel møtt på blokksberg, doktor! Øv ditt øre

I løgnenes musikk, og du vil høre
For bare den som våger trå vannet
på usannhetens dyp, forstår det sanne"

Bjerke.

Bathtime in Clerkenwell

2006-02-05T23:19:00.000+01:00

Når vi lå innelåst på hotellrommet i Venezia fordi jeg var sjuk, ble det mye TV. De hadde mange TV-kanaler i Italia, jævla drittberluskonipropaganda alt sammen, bortset fra TV-shop, da. De hadde fem forskjellige TV-shopkanaler. Men så var det altså en kanal, som spilte drittmusikk uten like, og siden det var amerikansk drittmusikk så så vi på det(på Mtv var det bare italiensk reality). Og plutselig, på den italienske drittmusikk-kanalen, kom det en helt fantastisk video: Bathtime in Clerkenwell med The real Tuesday Weld. (på linken kan dere laste ned videoen). Jeg og Håvard hadde den på hjernen i mange dager etterpå, og nå fant vi den endelig. Enjoy!

Jeg kjeder meg visst.

2006-02-01T00:13:00.000+01:00

Det er nok derfor jeg skriver så mye på bloggen min.

I morgen klokken fem kommer kjæresten min. Jeg skal lage middag til oss! Hva skal jeg lage? Hvem kan komme med det beste forslaget?

Kjæresten min hadde lange, gylne, vakre prinsessekrøller. Han var min trebåtbygger-prinsesse. Nå har han barbert krøllene bort. BARBERT! Jeg har ennå ikke sett ham siden han tok krøllene. Men jeg har aldri sett ham med annet enn prinsesseskrutrekkere. Så dette vil nok kreve en del mental forberedelse. Jeg har imt. sett et bilde av ham der han har pinnekort hår og ringer i ørene, tre stykker, faktisk. Må innrømme at det var litt pønkeisj-sexy, men jeg er veldig spent nå, på hvordan det set ut. Vil det se ut som at han har fått skabb? Kreft? Eller er det faktisk ikke så rart med menn med helt kort hår som jeg akkurat nå innbiller meg? Det er jo min trebåtbygger-prinsesse vi snakker om!

Håvard Gjerde den gangen han hadde rett hår og var vokalist i Stonegard. Det var før vi møttes.

Bloggen er mitt intellektuelle fristed

2006-01-30T23:45:00.000+01:00

Jeg legger ingen prestisje i bloggen min. Jeg kunne sikkert like godt lagt ned hele bloggen, da den stort sett inneholder det som er "on the top of my mind" i det øyeblikk jeg har tid til å sette meg ned å skrive noe(bortsett fra når jeg kjeder meg, da kan det bli noe bra). Jeg sitter ikke og planlegger det jeg skal skrive. Det er bare det at av og til må man eksponere seg selv litt.

Selveksponering er deilig. Alle kan eksponere seg selv, i helt overveldende grad, i disse internettider. Det kommer stort sett an på hvor mye tid og lyst man har. Men gjør dette at folk vises mer, eller mindre?

Man vises i alle fall mer for dem som i utgangspunktet vet hvem du er, og som har en interesse av å stikke innom og sjekke bloggen din. Jeg tror ikke en levende sjel ville giddet å lese et pøkk på bloggen min, om de ikke visste hvem jeg var fra før. Kjæresten min gidder ikke å lese bloggen min. Men nå er jo han en av disse antibloggerne. "Hva i all verden er poenget med å lese meningene enkeltfolk måtte poste på bloggene sine?" sa han en gang. "Og jeg vil si: Enig. Eller - ikke enig. Er de borte er de borte, men er de der, ja så er de der, med sin tid og sitt sprog! Også dette har vært virkelighet. Også dette ER virkelighet. Kast dem eller les dem, hva gjør det?
Det er greiere å gå rundt med mindre fortid, sier du. -Ja. Og mindre fortid er færre bilder sier jeg. -Jo. Og færre bilder blir litt mindre spennende i det lange løp. So, there you are".(Vold)

Bloggen er stedet hvor jeg kan bable ukontrollert om ting som neppe intresserer andre enn meg selv. Imponering kan jeg bedrive andre steder. Gaute kom med en smigrende karakteristikk etter et kafe kafaan-møte med Mr. M og Mr. L fra Oslo for noen helger siden. "Du er som regel ganske stillferdig, Katarina. Men du vet når man skal trekke sverdet". I høst var jeg rene sverdkunstneren. Og det var bra. Høsten var et eneste stort og langt bøllekurs. Jeg fikk sagt ifra om hvor skapet skulle stå. Men omtrent samtidig fikk jeg behov for å lage denne bloggen. Kanskje litt for å fortelle huggestabben at jeg ikke bare er "the madwoman in the attic", men at jeg også har sansen for de nære og varme ting. *Blinke med øynene*. -Jeg tar ingen sjanser på at folk tar ironien her på egen hånd, og påpeker med en gang sykeligheten ved en feministisk organisasjon hvor de mest frittalende feministene føler at de har krysset litt for mange grenser når de har påpekt den kontekstuelle sannheten fra deres ståsted; "Slik oppleves det, og vi er mange som opplever et slik", og at de frittalende feministene da må vise, på en eller annen måte, at de ikke er riktig så store og stygge som de kanskje har gitt inntrykk av. Det minner om den videoen håndballjentene hadde for noen år siden, der de i første scene er tøffe, vinnende, sportslige håndballjenter, mens de i neste scene har hårføner og mascara, for å vise at "vi er fremdeles kvinner! Ikke bli redde, vi ville ikke gjort en flue fortred på årntli, asså".

Men nå er det nå engang på denne måten. Jeg vet ikke hvor mye poeng det er i å påpeke det. Dere har ikke vist den helt store evnen til å ta kritikk til etteretning. Dessuten har jeg langt viktigere ting å bruke tida mi på.

Leit? Jeg vil påstå: Nei. Nyfrelst perspektivist som jeg er, vil jeg påstå at det handler om å finne et passende perspektiv på alt som er trist. Kvantefysikk er som regel et glimrende alternativ: Jorda er en rimelig liten planet, i et heller middelmådig solsystem, i et nokså uendelig univers. Sett i dette perspektivet blir det plutselig ikke så farlig. Det betyr ikke så mye, hvilke samfunnssystemer som blir kastet. Det betyr ingenting, hvem som vet om dine fylleslagsmål, hva som står på din blogg, og hvem som ser ned på, eller opp til, ditt intellekt, eller din legning. Et fint perspektiv fins også i mitt fjerde dikt så langt i livet, forsøk atten(i):

"Som Thales alltid sa:

To dråper vann.

Som to dråper vann
renner vi våre liv

over vannskorpen."

Hurra for Maud Lindström!

2006-01-29T18:35:00.000+01:00

Den lå her i noen dager, faktisk i en hel uke, før jeg endelig fikk somlet meg til å sette den på; Strategivisor för kärlekskritiker. Hurra! FANTASTISK! Nå har jeg hørt den en gang igjennom(måtte høre Ersättbar to ganger, da), og det var bare helt herlig! Tusen takk for bursdagsgaven, Sunniva! "All min kunnskap komprimerad, i en kort, konsis lection: Hjärtat er bara en muskel, kärlek brått en konstruktion!"

Mere sånt, takk.

"For what do we live, but to make sport for our neighbours, and laugh at them in our turn?"

2006-01-28T13:43:00.000+01:00

-Jane Austen.

Tid for litt reaksjonær og degenererende rock.

2006-01-23T23:40:00.000+01:00

Hej allihopa
Hej hej hallå
Hej goddag, tack goddag, hej goddag
Hur e läget? Jo, tack.. såhär är det
att ännu en gång står vi inför samma gamla problem som vanligt.
Dom ofantligt stora, och dom pyttesmå.
Och jag vet som vanligt inte hur vi ska lösa dem eller komma över dem
här sakerna som står mellan oss och total lycka.
Men... vad jag tror är att om vi skiter i det och inte gör ett piss
så kommer nog tiden att lösa hela grejen, för tiden har en sån magisk effekt på oss.
Mañana mañana... eller manana manana som vi säger.
Skjut på det, skjut på det, skjut på det...

Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur
och flera mil ifrån, det ordnar sig...

Lyssna, förr eller senare kommer hon fatta
plus du tog det jävligt lugnt och lät henne tala till punkt
hör hur du resonerar nu när vi snackar
man du gjorde inget dumt, lät som hon tog det för tungt
vi har ungt blod i ådrorna, studs i dojan
vi måste gasa när vi kan och få bukt med nojjan
och jag kör om du ger mej nyckeln eller cykeln väljer flykten
härifrån passa på när du sluppit bojjan
måste kolla av resten av världen vi roddar resten på färden
liftar till löningen har landat
gått från värsta misären till förfest i baksäten
då är jag oförmögen till att stanna
tjänar ingenting till att oroa sig mer
det som är gjort är gjort och jag vet att jag kan lova dig
tärningen är kastad allting står på spel
spela korten fort för du vet det kommer ordna sig.

Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur
och flera mil ifrån, det ordnar sig...

Og jeg skal ha bursdag...

2006-01-17T02:32:00.000+01:00

Lørdag 21. januar skal DU komme til MEG. Slik er det med den saken. Du er min spesielle gjest. Du skal få kake som jeg har laga. Du skal få velkomstdrink med oliven og parasoll. Du skal få høre verdens kuleste musikk( = ta med cd-er). Du skal få noen å kline med (ikke meg). Du skal få vin. Og du skal få en herlig rus. Og jeg skal få presang. Er det ikke fint?

Skal vi si at du kommer sånn i åtte-nitia? Adressen er velkjent, Welhavensgate 82. Andre etasje, døra til høyre. Ringeklokke nr. tre fra toppen og ned. Det står noe om Katarina og Jon Are og Nikolai/Mari på den.

Så da ses vi på lørdag?

OK, jeg er overbevist.

2006-01-17T01:52:00.000+01:00

Horing er tingen. Jeg fatter ikke hva jeg har tenkt på alle disse årene. Jeg må stille meg som nummer to i rekken. Jeg må ønske meg tilbake til 50-tallet. Jeg må nikke ivrig når/om enhvær mann påstår at to pluss to er fem. Kun slik skal jeg klare å holde på en mann. Jeg håper Bente Lyon raskt kommer i gang med samlivskursene sine. Min største drøm har jo alltid vært å være hallikdømt, skilt, prostituert alenemor. Og å være fri, fri til å kunne velge å kalle datteren min Sabrina Stephanie Lyon.. O, fantastiske valgfrihet. Dessuten er det jo ganske frekt og freidig å kanskje skulle tilbringe tre og et halvt år i fengsel.. Ah, hvilket vidunderlig liv. Hvor kan jeg melde meg på kurset?

Likte spesielt godt sitatene-

"Vi hadde det veldig gøy i Neptun-tida på 90-tallet. Alle som jobbet på bordellet elsket det. Noen av jentene savnet stedet så mye at de måtte gå til psykolog i etterkant."

"Kvinner skal gjøre kvinneting. Jeg sier ikke at hun skal slite på jobben først, og så gjøre alt husarbeidet. Jeg sier bare at hvis jeg ser en fyr stå i oppvasken, så er han uinteressant for meg."

Her er jeg igjen!

2006-01-16T00:41:00.000+01:00

Jeg fant plutselig ut at jeg skulle skrive noe på bloggen min igjen. Venezia gjorde at jeg lå med lungebetennelse i mange uker etter at jeg kom hjem(hoster stygt fremdeles), og det jeg skrev, hist og (andre steder enn) her, angrer jeg smått på at ingen frarådet meg å skrive. (nå snakker jeg ikke om en viss åndsvak jeg-er-leder-for-oslo-SU-blogg, men .. andre ting) Altså like godt at jeg ikke skrev noe pinlig og febertåkete på bloggen.

Og hvordan var Venezia, rent ellers enn minusgrader, regn, flom og det faktum at Venezia er DYRT? Jo, ja, helt greit. Venezia er unektelig vakkert, selv om du holder på å hoste lungene dine ut av kroppen. Det er vakre ting å se på i alle kriker og kroker. Faktisk er hvær krik og krok et klenodium i seg selv. Jeg fant ut at jeg skulle bli maskemaker, og tok bilde av alle de skumleste "middelaldermaskene" jeg kunne finne, og Håvard fant Hugo Pratt og Corto Maltese . Og masse fine trebåter (Håvards engangskamera ble brukt opp før mitt. Dette burde vekke oppsikt). Ellers så vi mange bevis på vår kulturs overlegenhet i forhold til de fleste andre kulturer, blandt annet så vi føttene til Johannes døperen, hodeskallen til en av disiplene, samt andre hodeskaller av sangter og helgener. Krokete og inntørkede hender, tannsamlinger og hår. Alt pent oppbevart i vakre skrin av glass og gull. Gondoltur kostet 800 kr, så det ble mest til at vi tok de kommunale fergene. Det snødde. Men vi slapp å bruke slagstøvler. Ellers må jeg vel bare si at turen var fin!

Min favorittmaskesort..

Så må det jo bloggføres at de siste syv-åtte dagene har vert tilbragt i Herdfordshire. I endeløs venting på Mr. Darcy. Søndag kveld ble reisen avsluttet, på Magnus Barfot. Jeg fikk Pride and prejudice i julegave av Helga, og jeg måtte jo lese boka før vi kunne gå på kino.

Mr. Darcy..

Eller Mr. Darcy?

Fantastisk var det, og det endte i lykke og gledestårer. Kan anbefales. Nå skal jeg snart se den etter sigende enda bedre TV-serien fra 1995. De har den på biblioteket. Helga satte seg som mål at jeg skulle bli Jane Austen-fan, og jeg tror hun har lykkes. Ganske godt. Men så er jeg jo som en Jane Bennet til å vise min affeksjon for saker og ting.. Mon ikke en Eliza? Jojo. Nok tungetale, vi får ha respekt for den uinvidde.

Forresten, Ane - jeg lover å ikke stjele teksten din. Selv om jeg har den på dataen min. Men den var utrolig bra. Nå skal jeg få meg en personlig Aslak. Det er mitt neste prosjekt.

Jeg spilte ludo med Sunniva forleden. HAHAHAAAHHA. Jeg skal ikke gå i detaljer. Men jeg har både bilde og en liten filmsnutt av et visst sviende nederlag, men jeg kan bestikkes til å slette det. Skal vi si middagsbesøk med revansje?

Den 24. februar kommer Gymnaslærer Pedersen (s beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land) på kino! Mitt neste store høydepunkt, etter bursdagen min(den 22. januar). Jeg gleder meg.....

Og i dag begynner studiene. På skikkelig.

Off we go to Venice!

2005-12-27T13:57:00.000+01:00

Om ca 30 min løper jeg og håvard for å ta fleslandsbussen, så med andre ord gjør jeg med dette et forsvinningsnummer som vil vare til 4. januar. (jeg tar altså ferie fra blogging og alt annet og vil ikke være mulig å få kontakt med. Deilig. Angstfullt.)

I Venezia er det meldt 2 grader de neste dagene, og i reisehåndboka er det anbefalt at vi tar med slagstøvler. :)

Reisebrev fra nordland (langt).

2005-12-21T16:23:00.000+01:00

I skrivende stund ligger jeg i en femten cm for kort seng i et rom med en temperatur på rundt null grader. Fingrene mine kommer antageligvis til å fryse fast i tastaturet før jeg er ferdig, men det er verdt det for å få være i et rom uten en bråkete TV. Ute er det søtten minusgrader, og alle busker og småtrær henger med hodet slik som i Ivo Caprinos eventyrfilmer, under vekten av all snøen. Telefon- og strømledningene som henger langs veiene har blitt noen meter lengre på grunn av snøen som drar dem mot bakken. Snøen falt da det var rundt null grader, den var våt og tung, og når det ble så kaldt som det er nå, ble den steinhard, og det er ikke bare å kakke i telefonledningene for å få ned snøen. Snøen må nærmest brytes bort.

Man slutter å snufse når det er søtten minusgrader. Jeg har vært småforkjølet hele høsten, så snufsingen har blitt noe ubevisst etter hvert. I søtten kuldegrader fryser nesehårene til når du snufser, og det er ytterst ubehagelig. Når man går langs veien lager den lille snøen som brøytebilen ikke har tatt med seg, en god og for meg svært velkjent knakelyd mot isen. Små isklumper skingler som glass når du er borti dem med skoen, og det er faktisk ganske vanskelig å puste. Det er egentlig ganske fint med skikkelig vinter.

Familien min er av den uryddige typen. Du har sikkert sett familier av denne typen på TV i det siste, familier som får besøk av et TV-team, som bærer alle tingene deres ut og setter det foran huset, for så å tvinge familien til å kaste alle saker som de ikke trenger. Min familie kunne fint underholdt med rotet sitt. Når jeg ser slike program på TV blir jeg som regel alltid overrasket over hvor mye rot og skrap det er mulig å ha i huset, i alle fall helt til jeg kommer på at jeg har jo vokst opp i et slikt hus. Men det er ingen som står og skal lage sensasjon verdig til å få opp seertall eller noe slikt når jeg kommer hjem, og da legger man ikke alltid merke til det. Men nå må jeg altså få orden i dette hysteriske rotet før jul.

Siden jeg ble feminist har jeg alltid vært oppriktig stolt av min mor, som la husarbeidet på hylla for en 8-9 år siden, for så å bare holde på med det hun har lyst å holde på med. Det være seg treskjæring, akvarellmaling, silkemaling, porselensmaling eller å sy klær. Men. Alt dette skjer fra hennes faste plass i sofaen, hun blir alltid lei før hun er ferdig, og hun rydder aldri på plass etter seg. Misforstå meg rett: jeg er fremdeles stolt. Problemet er bare at nå er det fire dager til jul, jeg er alene i huset på ubestemt tid, og det er min oppgave å lage i stand til jul. Ikke helt i julestand, riktignok, jeg skal dra til Tomrefjord den 22, så pyntingen og grønnsåpelukten og den gode julestemningen her hjemme får jeg ikke være med på. Nåvel. En liten beskrivelse av tingenes tilstand her oppe i Storalmenningen.

På rommet hvor jeg sover på må jeg gjøre et byks på en meter fra senga og fram til hvor golvet titter fram. Å forsøke å tråkke i rotet er en sport jeg ikke utøver. Kjøkkenbenken var et hav av diverse bankmeldinger og tøystykker fra mammas ymse barneklesprosjekt før jeg begynte å arbeide meg nedover i haugen. Et stykke nedi fant jeg en solfaktor som jeg regner med har ligget der siden i sommer, og helt nederst fant jeg juleduken fra sist jul.

Toppen av kjøleskapet blir som oftest glemt når det er jule- og vårrengjøring. Det er oppå kjøleskapet man legger de viktige papirene. Og alt mulig annet rart. Jeg fant noen skisser fra VK1 tegning form og farge, og jeg kan nesten huske at det var jeg som la dem der for ca fire år siden. Det er jo alltid gøy å finne igjen sånt. Andre ting jeg fant var noen tippekvitteringer fra 2002. Det er ikke så ille, i sommer ryddet jeg i skapet under kjøkkenbenken, og der fant jeg en haug med tippekvitteringer fra 1998. Man legger ting på lure plasser, og på de lure plassene blir tingene liggende.

En annen ting med min familie (og jeg innbiller meg at det gjelder for ganske mange andre familier også) er at de er forbrukere uten den helt store kontrollen. De har lite eller ingen motstandskraft mot reklame for de små, nære ting. På vaskeservanten på badet fant jeg tolv tannkremtuber, alle over halvfulle, av ymse tannkremmerker. Det skulle holde, for en husholdning på tre. Så var det badekaret. Jeg kastet alle tomme eller nesten tomme sjampo/balsamflasker, noe som fylte en bærepose. Igjen sto 22 nesten fulle flasker med sjampo, balansert langs badekarkanten. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Men hva skal man si? Min familie har særpreg.

Pappa er av en repetitiv natur. Når jeg skal nordover på sommer- eller juleferie tar jeg tog eller fly til Oslo. Og så kjører vi hjem i trailer (ikke bare hvilken som helst trailer; SCANIA er favoritten). Og da har pappa et fast mønster. I sommer gjorde vi tre stopp på turen nordover. På spisestedet Myklagård et sted på Østlandet, i Sveg et sted i Sverige, og i Arjeplog ganske langt nord på turen. Denne gangen følte jeg nesten at jeg var på hils med de ulike folkene jeg traff, for det var akkurat de samme folkene vi traff sist vi kjørte.

Det er kjekt med repetitive karakterer. Om du på den samme turen hjem spiller en CD med bla. ”driving home for x-mas” blant låtene, så vet du at for hver gang plata har spilt seg rundt og den sangen kommer på nytt igjen, så kommer pappa til å si ”Åhåhå! E da Driving home? Ja, da passa no bra, førr da e no ikke da vi gjær. Hehe?” Og hver gang det kommer opp noe som det ikke er helt enkelt å fikse på, så sier pappa: ”Jojo. Da e no bærre sånn da e. Sånn e da no med den saken. Jajaja.”. Disse setningene gjentar seg i alle fall fire ganger per dag, og de gjør at pappa har et veldig typisk, veldig vanlig, og veldig fastlåst bilde av hva det er mulig å få til. Når jeg tenker etter, er nok pappas påstand om at det er bare sånn det er, som i høy grad har ført til at jeg har blitt av en slik revolusjonær karakter. Slik det er, er det ikke.

Slik er det med dialektikken, og slik er det med min far. Og slik er det med nordland. Den klaustrofobiske følelsen har for lengst grepet tak, og jeg innser at det er litt med Saltdal som med en viss ungdomsorganisasjon på venstresiden hvori man besitter et medlemskap. Du elsker det, du er patriot, om det står noe om det i avisen leser du det med en liten gledeståre i øynene. Men når alt kommer til alt, nytes det hele best med en viss distanse. Når man sitter langt oppe i en skog med kun snø og trær i kilometers omkrets, uten internett og uten lappen (jeg må dra langt for å få koblet maskina mi til nett, slik at jeg kan få postet denne korrespondansen med omverdenen). Når mamma ikke kommer hjem fra lekteren hun jobber på før om to dager, og pappa sier at han bare må til Lofoten med en hjullaster, hjemme om to dager, og jeg altså blir forlatt her alene er det ikke lett å begripe hva det er som gjør at jeg reiser hit. Dyrt er det, ingen av vennene mine kommer hjem før lille julaften, og det er tre kilometer å gå til butikken (skjønt jeg bruker jo sparken). Er det i et snev av illebefinnende at jeg kjøper den billetten?

Men noe har jeg å trøste meg med. Jeg har abonnement på telefonen, så jeg kan alltids ringe til noen uten å være redd for å bli fri for tellerskritt. Jeg har med meg Neil Young. Og Bob Dylan. Jeg har mange kanaler på komaboksen, og jeg har dratt med meg mange gode bøker. Jeg har to essaysamlinger av Jens Bjørneboe, en med epistler og en om pedagogikk, jeg har Lenins Staten og revolusjonen, jeg har Det kommunistiske manifest som jeg kan pugge, jeg har en bok om arkitekturens moderne historie, og så har jeg alle mine gamle dagbøker her som jeg kan lese opp igjen. Jeg tviler på at jeg skulle bli fri for lesestoff. I går var jeg til og med i Bodø en tur, og kom over en liten bruktbokforretning med flere hyllemeter med revolusjonær litteratur til en billig penge. Jeg kjøpte blandt annet Lenins Om Marx, Mao Tsetungs Skrifter i utvalg, Karl Marx’ Kritikk av Gotha-programmet, og noen andre titler.

Så da er det vel bare å fyre opp i ovnen, krølle meg i sofaen med et pledd og varm kakao og lese hva Lenin mente om Marx og om staten, hva Jens Bjørneboe har å fortelle om norske skaukatter, eller hva jeg gjorde på dagen for seks år siden. Spennende. Men så var det jo dette huset, da.

Velkommen!

2005-12-13T01:42:00.000+01:00

På luciafest i Welhavensgate 82!

På onsdag ser jeg Mari for siste gang på kjempelenge, for da drar jeg til nordnorge/tomrefjord/venezia, og når jeg kommer hjem igjen har Mari flyttet til Odense!! Hulk, hyl, skrål, vrææl! Så på tirsdag holder vi avskjedsfest! Det blir boller og brus! (evt. lettøl). (evt. det man måtte ha på lommelerka). På en tirsdag. (det er det alle sier når jeg har spurt de om de vil komme).

Men nå må jeg legge meg. Neste post blir kanskje korrespondansebrev fra Storalmenningen (AKA Saltdal), dær sauebondene går over til grisehold og den store striden er: Hvor mange turer med snøscooter får man kjøre til hytta si (som "tilfeldigvis" ligger i et naturreservat). Dette blir spennende, dere! Følg med!

Marx Brothers!

2005-12-06T12:24:00.000+01:00

Ærlig talt er det sikkert mange som vet mye mer om Marx Brothers der ute enn meg, men sånn er det nok med det aller meste; en eller annen geek der ute vil nok alltid vite mer om en sak enn det jeg gjør. Men hva er Marx Bros? De har ingen direkte tilknytning til marxismen akkurat, og det var heller ikke denne tilknytningen som fikk meg til å sette meg ned for å se Marx bror i utgangspunktet. Siste halvåret jeg bodde i Saltdal hadde jeg fått meg en ny bestevenn, Håvard, og vi hang ut 24/7, for å si det sånn. Vi ble jo også kjærester ikke så lenge før vi dro til Bergen, men det er en annen historie. Han dro meg med på den mest fantastiske pittelille filmklubben jeg har vært med i, hjemme hos to av Saltdals fire-fem AKPere. Der fikk jeg se alt fra Salvador Dalis "Den andalusiske hund", til Fellinis "8 1/2", og selvfølgelig en hel serie med Marx Brothers-filmer. Med Chiko, Groucho, Zeppo(i alle fall av og til) og Harpo (Som aldri snakker). "A night at the opera" stikker seg spesielt ut i minnet, men det var absolutt ingen skuffelser, og vi så ganske mange filmer, selv om jeg ikke husker helt hvor mange.

Marx brothers ble berømte allerede på 1920-tallet, og holdt det gående i godt og vel søtti år. Brødrene ble nermest ikonisert i løpet av 60- 70-tallet, og de er opphavet til talløse kulturreferanser. Interesserte kan f.eks vikipeide brødrene for å lese litt mer fakta: http://en.wikipedia.org/wiki/Marx_Brothers,, eller man kan google dem, for å lese litt på de utallige hjemmesidene.

Filmografi:
Filmer med alle fire brødre:
Humor Risk (ca. 1921), Aldri utgitt, muligens ødelagt
The Cocoanuts (1929)
Animal Crackers (1930)
The House that Shadows Built (1931), kortfilm
Monkey Business (1931)
Horse Feathers (1932)
Duck Soup (1933)

Filmer med Harpo, Chico og Groucho:
A Night at the Opera (1935)
A Day at the Races (1937)
Room Service (1938)
At the Circus (1939)
Go West (1940)
The Big Store (1941)
A Night in Casablanca (1946)
Love Happy (1949)
The Story of Mankind (1957)

Solofilmer:

Groucho:
Copacabana (1947)
Double Dynamite (1951)
A Girl in Every Port (1952)
Will Success Spoil Rock Hunter? (1957)
The Mikado (1960), TV-film
Skidoo (1968)

Harpo:
Too Many Kisses (1925)

Zeppo:
A Kiss in the Dark (1925)

Jeg er en kjønnsfascist!

2005-12-04T01:11:00.000+01:00

...i alle fall i følge enkelte stamgjester på Kaffaan. Tirsdag var jeg på allmøte på den berømmelige kafeen, og hva denne kafeen kan ha for positiv innvirkning på venstresida i bergen er jeg oppriktig nå litt i stuss over. Det store stridsspørsmålet på allmøtet var hvorvidt Kvinnegruppa Ottar var kjønnsfascister eller ikke, og om man i så fall skulle tillate slike kjønnsfascister å holde innledninger og møter på Kafe Kaffaan. Fire freidige unge menn (tilfeldighet?) holdt fram sine "argumenter" mot Ottar, argumenter av typen "jeg hørte noen si en gang at Ottar mener sånn og sånn" og "jeg har da alltid trodd att sånn og sånn, og det må dere ta hensyn til!". Beskyldningene fløy høyt, og debatten fikk ikke være i fred for hitlerargumentet engang. "Om vi skal tillate en fascistisk organisasjon som Ottar å komme på kaffan så er det prinsipielt ikke noe i veien for at Vigrid også skal begynne å komme her". Stridens kjerne var at menn ikke får være fullverdige medlemmer av Ottar. For Ottar er liksom den eneste feministiske organisasjonen som praktiserer særegen kvinneorganisering. Var sufragettene kjønnsfacister? Hva synes dere om Black Panters, Kaffaan? Jeg hadde i utgangspunktet ikke noen mening om kaffaanmiljøet, men jeg må si at jeg på sett og vis mista respekten, kan man si.

Uansett, jeg har fått meg ny data, min übersnille pappa sa kort tid etter at den gamle ble stjålet at "jaja, Sånn e da no med deinn saken. Men e skal kjøp en ny tel deg". Og det gjorde han! Så de siste dagene har jeg bare testa ut de ulike dupedittene og installert masse greier. Men jeg kjøpte uten programvare, og alt jeg har fått tak i er windows 2000, så om noen kan hjelpe meg med xp eller noe, så hadde jeg blitt veldig glad. Og så har jeg ikke noe musikkspilleprogram! Generelt er det vel ganske mye jeg mangler. Hjelp!

Etter passeringen av den magiske datoen, 24 november, er det ikke så mye jeg har bidratt med i bloggverdenen. Jeg har hatt en lang og velfortjent rekreasjonsuke i nordheimsund, der jeg leste Brecht, Lenin og litt om mumin og snusmumrikken. Og så så jeg og Håvard en Marx-brothersfilm, og det er alltid gøy. Jeg må vel ut og jakte på noen nye dvd-utgivelser snart. Vet du ikke hva Marx Brothers er? Da har du gått glipp av noe! Jeg får vel skrive litt om dem senere, her på bloggen.

Døgnrytmen er helt i ulage, jeg la meg klokken syv i morges etter et sniff av byliv, og så sto jeg opp halv 12 og gikk på RV-seminar. så fikk jeg en ny samboer, og etter det har det gått kast i kast. Jeg har sett ca fire ulike filmer på samme tid, bare på uløike kanaler i veld. Det er bare slik man kan se på filmer på tv når de blir avbrutt hvert tiende minutt med ti minutter reklame.

Ord for dagen: "Proletariatet tar statsmakten og gjør først produksjonsmidlene til statseiendom. Men dermed opphever det seg selv som proletariat, dermed opphever det all klasseforskjell og alle klassemotsetninger, og samtidig også staten som stat." -Engels.

Ikke verre?

Til dialektikkens pris

2005-12-02T02:41:00.000+01:00

Av Bertolt Brecht

Uretten gjeng i dag fram med faste steg.
Underkuarane lagar seg for ti tusen år.
Makti sler fast: slik det er, vert det.
Ingi røyst kling anna røysti til dei rådande,
og på marknaden segjer utsugaren: No fyrst byrjar eg.
Blandt folk segjer mange:
det me vil, gjeng aldri.

So lenge det spinn liv, so seg ikkje: aldri!
Det sikre er ikkje sikkert.
Slik som det er, vert det ikkje.
Når dei som råder har tala, kjem dei underkuva til å tala.
Kven vågar å segja: aldri?
Kven har skuldi for at utsugingi varer ved? Me.
Kven skal gjere slutt på henne? Det er òg me.
Du som er underkuva, reis deg!
Du som er fortapt, strid!
Har du skyna di stode, korleis kan du roa deg?
Dei slegne i dag kan sigra i morgon,
og aldri vert: no i dag.

Omsatt av Olav H. Hauge.

Land: horses

2005-11-18T15:31:00.000+01:00

I og med at det er vanskelig å finne tid til å skrive noe annet vettugt, blir det visst en del tekster og poesi. I dag en dyster, surrealistisk tekst som på ingen måte gjør seg i skrevet form, men det er bare to bad for folk om ikke har hørt sangen. Patty Smith, en av mine første feministiske veivisere, er hard og konsis i møtet med virkelighet, kropp og fantasi.

En av de mest kjente sangene hennes (ikke uten grunn), Land: horses var mitt store møte med mye rart. Men det er lenge dette store møtet nå, og det er langt fra alltid at de helt store følelsene kommer når jeg hører den lenger, men en egen plass i bloggen fortjener den. Den var jo tross alt, og som jeg liker å si, inspirasjonskilden til mitt første "kunstverk", bildet som ligger innelåst på saltdal VGS eksamensarkiv (om det ikke er makulert av eksamensvaktene, noe de gjør etter et år), og som fikk komentaren "det beste noen har laget på Saltdal vgs noensinne" av eksamenssensoren, om jeg ikke husker helt feil. Dette er en historie jeg liker å mimre om, noe mine venner nok kan bekrefte, men her er altså sangteksten til sangen jeg hørte på sammenhengende i tre eksamensdager, og som altså gav meg et av mine største kreative "kikcs".

Land
Horses

The boy was in the hallway drinking a glass of tea
From the other end of the hallway a rhythm was generating
Another boy was sliding up the hallway
He merged perfectly with the hallway,
He merged perfectly, the mirror in the hallway

The boy looked at Johnny, Johnny wanted to run,
but the movie kept moving as planned
The boy took Johnny, he pushed him against the locker,
He drove it in, he drove it home, he drove it deep in Johnny
The boy disappeared, Johnny fell on his knees,
started crashing his head against the locker
,started crashing his head against the locker,
started laughing hysterically

When suddenly Johnny gets the feeling he's being surrounded by
horses, horses, horses, horses
coming in in all directions
white shining silver studs with their nose in flames,
He saw horses, horses, horses, horses, horses, horses, horses, horses.

Do you know how to pony like bony maroney
Do you know how to twist, well it goes like this, it goes like this
Baby mash potato, do the alligator, do the alligator
And you twist the twister like your baby sister
I want your baby sister, give me your baby sister, dig your baby sister
Rise up on her knees, do the sweet pea, do the sweet pee pee,
Roll down on her back, got to lose control, got to lose control,
Got to lose control and then you take control,
Then you're rolled down on your back and you like it like that,
Like it like that, like it like that, like it like that,
Then you do the watusi, yeah do the watusi

Life is filled with holes, Johnny's laying there, his sperm coffin
Angel looks down at him and says, “Oh, pretty boy,
Can't you show me nothing but surrender ?”
Johnny gets up, takes off his leather jacket,
Taped to his chest there's the answer,
You got pen knives and jack knives and
Switchblades preferred, switchblades preferred
Then he cries, then he screams, saying
Life is full of pain, I'm cruisin' through my brain
And I fill my nose with snow and go Rimbaud,
Go Rimbaud, go Rimbaud,
And go Johnny go, and do the watusi, oh do the watusi

There's a little place, a place called space
It's a pretty little place, it's across the tracks,
Across the tracks and the name of the place is you like it like that,
You like it like that, you like it like that, you like it like that,
And the name of the band is the
Twistelettes, Twistelettes, Twistelettes, Twistelettes,
Twistelettes, Twistelettes, Twistelettes, Twistelettes

Baby calm down, better calm down,
In the night, in the eye of the forest
There's a mare black and shining with yellow hair,
I put my fingers through her silken hair and found a stair,
I didn't waste time, I just walked right up and saw that
up there -- there is a sea
up there -- there is a sea
up there -- there is a sea
the sea's the possibility
There is no land but the land
(up there is just a sea of possibilities)
There is no sea but the sea
(up there is a wall of possibilities)
There is no keeper but the key
(up there there are several walls of possibilities)
Except for one who seizes possibilities, one who seizes possibilities.
(up there)
I seize the first possibility, is the sea around meI was standing there with my legs spread like a sailor
(in a sea of possibilities)
I felt his hand on my knee
(on the screen)
And I looked at Johnny and handed him a branch of cold flame
(in the heart of man)
The waves were coming in like Arabian stallions
Gradually lapping into sea horses
He picked up the blade and he pressed it against his smooth throat
(the spoon)
And let it deep in
(the veins)
Dip in to the sea, to the sea of possibilities
It started hardening
Dip in to the sea, to the sea of possibilities
It started hardening in my hand
And I felt the arrows of desire

I put my hand inside his cranium, oh we had such a brainiac-amour
But no more, no more, I gotta move from my mind to the area
(go Rimbaud go Rimbaud go Rimbaud)
And go Johnny go and do the watusi,
Yeah do the watusi, do the watusi ...
Shined open coiled snakes white and shiny twirling and encircling
Our lives are now entwined, we will fall yes we're together twining
Your nerves, your mane of the black shining horse
And my fingers all entwined through the air,
I could feel it, it was the hair going through my fingers,
(I feel it I feel it I feel it I feel it)
The hairs were like wires going through my body
I I that's how I
that's how I
I died

(at that Tower of Babel they knew what they were after)
(they knew what they were after)
[Everything on the current] moved up
I tried to stop it, but it was too warm, too unbelievably smooth,
Like playing in the sea, in the sea of possibility, the possibility
Was a blade, a shiny blade, I hold the key to the sea of possibilities
There's no land but the land looked at my hands, and there's a red streamthat went streaming through the sands like fingers,like arteries, like fingers
(how much fits between the eyes of a horse?)
He lay, pressing it against his throat (your eyes)
He opened his throat (your eyes)
His vocal chords started shooting like (of a horse) mad pituitary glands
The scream he made (and my heart) was so high (my heart) pitched that nobody heard,
No one heard that cry,
No one heard (Johnny) the butterfly flapping in his throat,
(His fingers)
Nobody heard, he was on that bed, it was like a sea of jelly,And so he seized the first
(his vocal chords shot up)
(possibility)
(like mad pituitary glands)
It was a black tube, he felt himself disintegrate
(there is nothing happening at all)
and go inside the black tube, so when he looked out into the steep
saw this sweet young thing (Fender one)
Humping on the parking meter, leaning on the parking meter

In the sheets
there was a man
dancing around
to the simple
Rock & roll
song

You can't always get what you want

2005-11-18T14:57:00.000+01:00

Sånn.. Der var den levert. Oppgaven i organisasjonsteori om sekstimersdagen. *senke skuldrene*. I går hadde jeg eksamen i eldre historie. Two down, one to go. Om hvordan det gikk? Rolling Stones har skrevet en passende beskrivelse på dette:

You can't always get what you want,
No, you can't always get what you want.
You can't always get what you want
But if you try sometime,
youll find - you'll get what you need.

Grunnet tekniske feil kan nok ikke oppgaven legges ut her *riktig* ennå, men jeg har store planer om å skrive den og innledninga mi sammen og gi sulamitten ut, i Rødt! Sånn. Nå har jeg sagt det ganske offentlig, så nå må jeg gjøre det.

(We went down to the demonstration
to get our fair share of abuse,Singing,
"We gonna vent our frustration."
If we don't we'll blow a fifty amp fuse.
So, I went to the Chelsea Drugstore
to get your prescription filled.
I was standing in line with my friend, Mr. Jimmy.
And man, did he look pretty ill.
We decided that we would have a soda,
My fav'rite flavor was cherry red.
I sing this song to my friend, Jimmy,
And he said one word to me and that was "dead."

And you can't always get what you want,
honey.You can't always get what you want.
You can't always get what you want.
But if you try sometime, yeah,
You just might find you get what you need!

I saw her today at the reception.
In her glass was a bleeding man.
She was practised at the art of deception;
I could tell by her blood-stained hands.)

Har noen lyst å bo med meg?

2005-11-14T15:20:00.000+01:00

Min kjære samboer, Mari Fjeldstad, flytter ved nyttår til Odense i Danmark, og hun etterlater seg et stort tomrom. Dette tomrommet kan DU fylle!

Du får et stort og fint rom med stor takhøyde, en koselig stue og et koselig kjøkken (i samme rom! Enda kosligere..) og du får komme på besøk på mitt rom, som er litt større enn ditt..

Husleia er på beskjedne 3000 i måneden, vi har internett og kabel-TV, et fint bad (med eksotisk glassdør) og en stor gang hvor du kan kaste magnetisk dart og stå på rulleskøyter. Stor garderobeplass! Foruten å bo sammen med meg får du også æren av å bli godt kjent med Jon Are Rakvåg, en hyggelig moldenser med god peil på data. (Kjønt han er ikke revolusjonær. Det er et pent pluss om du er det.)

Kontakt meg her på bloggen eller send mail til:

katarina_storalm@hotmail.com

-så avtales vi.

ÅPENT MØTE

2005-11-14T15:10:00.000+01:00

Mandag 28 november arrangerer Bergen Rød Ungdom åpent møte om kjønnsroller og skjønnhetstyrrani.

Innledningen holdes av Katarina Storalm

Mandag 5. desember klokken 18.00 på Rød Valgallianses kontor.

Adresse: Vestre torggate 6.

Mobiliser deg selv og dine venner! Innledningen er viktig og nyttig for både jenter og gutter!

J. C. Leyendecker

2005-11-12T17:21:00.000+01:00

Plakatkunst er alltid interessant, uansett om den er politisk eller ikke. Her er noen fine bilder:

Et art nuveau-inspirert madonnabilde, fra 1897. "Womans home companion"? Antagelig ikke noe som oppfordret til særegen kvinneorganisering. Nåvel. Kunstneren, en viss J. C. Leyendecker, jobbet som illustratør i amerika i første halvdel av forrige århundre. At han ikke skulle ha interesse for noe mer givende enn reklameillustrering er jo tragisk, men det var vel nok av plakatkunstnere å ta av, og de måtte vel ha noe i magen, de også. Kittelsen drev jo med illustrering av ymse reklamer o.l, bare se på hanen på kjekspakkene til Sætre kjeks! Den er illustrert av gode gamle Kittelsen, om jeg ikke husker helt feil.

Legg merke til at dette vakre, heroiske romertid-inspirerte bildet kun er reklame for et varehus med herreklær. Facinerende. At man skulle få følelsen av "seier, ære, fred og mangfold" av klærne til Kuppenheimer, er jo ikke mindre imponerende. Men vakkert er det, og jeg tror slike reklamer ville appellert til meg i større grad enn det det aller, aller meste av dagens reklame gjør (mye mer enn forrige juls dressmannreklame gjorde, i alle fall).

Og disse to bildene, som også for øvrig har veldig lite med The Saturday Evening Post å gjøre, men hva slags reklame er vel nyttemaksimerende i forhold til produktet det prøver å selge? Reklame er jo grunnleggende irrasjonelt. Men spesielt bildet til venstre er virkelig gjort med en genial strek. Det får en til å bli litt frustrert over at kunstneren har vært nødt til å holde seg innenfor en veldig salgbar, "kitsch"-aktig setting som ikke tillater de mest intressante krumspringene, akkurat. Men sånn er det vel med plakatkunst. Flere bilder av denne kunstneren, og disse bildene i litt større utgave finnes på følgende adresse: http://www.americanartarchives.com/leyendeceker,jc.htm

Marxistisk studiesirkel

2005-11-12T16:01:00.000+01:00

Hvær torsdag fram til februar holdes det studiesirkel hjemme hos Katarina.

Dialektikk, materialisme, teorier om fremmedgjøring, kvinneundertrykking. Kommunisme og sosialisme. Kapitalismens dekonstruksjon, nyliberalisme og deformisme.

Mer inngående informasjon finner du på Terje Valens hjemmesider, under punktet "studier".

Meld fra til Katarina på telefon 97123052 før du kommer!

Positively O. 27

2005-11-08T17:05:00.000+01:00

Eksponeringsbehovet ble veldig stort her, men så er det vel en grunn til at blogging er så populært. Her er bare en sang som jeg har gått og nynna på den siste tida, og nå må det ut.

You got a lotta nerve
To say you are my friend
When I was down
You just stood there grinning

You got a lotta nerve
To say you got a helping hand to lend
You just want to be on
The side that's winning

You say I let you down
You know it's not like that
If you're so hurt
Why then don't you show it

You say you lost your faith
But that's not where it's at
You had no faith to lose
And you know it

I know the reason
That you talk behind my back
I used to be among the crowd
You're in with

Do you take me for such a fool
To think I'd make contact
With the one who tries to hide
What he don't know to begin with

You see me on the street
You always act surprised
You say, "How are you?" "Good luck"
But you don't mean it

When you know as well as me
You'd rather see me paralyzed
Why don't you just come out once
And scream it

No, I do not feel that good
When I see the heartbreaks you embrace
If I was a master thief
Perhaps I'd rob them

And now I know you're dissatisfied
With your position and your place
Don't you understand
It's not my problem

I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
And just for that one moment
I could be you

Yes, I wish that for just one time
You could stand inside my shoes
You'd know what a drag it is
To see you

Bob Dylan

Skilt ved fødselen?

2005-11-08T15:26:00.000+01:00

Er det noen som har undret seg over likheten mellom den unge Mao Tsetung og den unge Bob Dylan?

Se opp for den feministiske Hulken!

2005-11-08T15:02:00.000+01:00

If there's something strange in your neighborhood
Who you gonna call?
Den feministiske Hulken!
If there's something weird and it don't look good
Who you gonna call?
Den feministiske Hulken!

Lengselen etter 24. november

2005-11-08T14:03:00.000+01:00

Her sitter jeg altså, i god form etter en natts søvn på 14 timer, og har det i bunn og grunn rimelig bra, om det ikke hadde vært for at timeplanen fram til 24. nov inneholder:

Skriving av oppgave på 10 sider fram til i overimorgen
Lesing av 800 sider historie fram til 17. nov
Lesing av enda 900 sider organisasjonsteori før 23. november. Midt oppi dette skal jeg være organisatorisk mastermind i BRU, og midt oppi alt det igjen må jeg lære meg den store vitenskap av å si nei. Til å f.eks være organisatorisk mastermind. Rett og slett fordi døgnet ikke inneholder nok timer.

Men som man kan se, tar jeg som den Galekatarina jeg er, meg tid til å skrive noe på bloggen min selv, en blogg som jeg for øvrig har hatt i godt og vel 3 uker, uten å si det til noen. Her kunne jeg hatt mye gøy, ja! Jeg har jo hatt det kjempegøy med å lese den gamle forvaltningshistoriske oppgaven min, men ellers må jeg jo innrømme at det ikke har vært så mye å fortelle om til folk. "du, vet du hva, jeg har fått meg blogg!", hvorpå folk hadde svart: "ja, så spennende da?". Haha.

Nå kommer det gradvis en stigende angst opp i meg over at noen muligens har stjålet pc-en min fra RU-kontoret i Oslo, jeg har gått rundt og fornektet det faktum at den nok er borte siden i går morges, men nå ser det mer og mer ut som at et stakkars vesen i oslo går rundt og prøver å selge den. LYKKE TIL! DEN ER ØDELAGT, OG DET KOSTER NOK FLERE TUSEN Å REPARERE DEN, DU FÅR IKKE SOLGT DEN TIL EN SJEL, MEN JEG TRENGER DEN LIKEVEL! JEG HAR ALL MUSIKKEN MIN PÅ DEN! JEG HAR OPPGAVEN OM EU'S REGIONALPOLITIKK DÆR INNE! OG INNLEDNINGA OM 6-TIMERSDAG!!! DIN IDIOT! DESSUTEN VAR DE FINE SOLBRILLENE SOM JEG KJØPTE I LONDON DÆR! OG MOBILLADEREN! DU TRENGER IKKE DISSE TINGENE! FÅ TILBAKE!

Men like fullt, jeg er en evig optimist, og om jeg skulle bli trist og lei over at jeg ikke får lest om regionalpolitikken eller får hørt på Bob Dylans Biograph, så kan jeg jo bare humre over bondingen jeg og en ung herremann fra oslo hadde oss natt til mandag. Bondingen varte fra rundt 1/1.30 til klokken slo halv 6. Høydepunktet var utvilsomt da han kalte meg den feministiske Hulken, andre høydepunkt var en av de fire-fem gangene han midt på gulvet ropte ut at han mange ganger hadde hatt et intenst ønske om å "stappe huet mitt oppi en kjøttkværn og hoppe på liket mitt". Spesielt når jeg har kalt ham for "kjær" eller "godeste". Dette lovet jeg å slutte med:) Jeg kan til og med si det semi-offentlig: Jeg lover på tro og ære å aldri kalle JRS for "kjære" igjen! At jeg og denne unge herremannen har hatt et forhold som opprinnelig var sånn hverken eller, men som på ett eller annet tidspunkt hengte seg på en sporvogn av.. Hva skal man si, likeverdig gjengjeldt hat og sinne, er det vel lite tvil om. (som de Beauvoir sier; når man krangler ressonerer man ikke klart lengre) Nå kjennes det imidlertid ut som at sporvognen har stilt seg på et sidespor for å tenke seg litt om. Men det er lenge siden jeg har hatt det så kjekt på et nahzxtcpiel(etterpåfest). Sånt vil vi ha mer av! Nyheten om at jeg oppleves som en feministisk Hulk kommer utvilsomt til å gi meg stjerner i øynene i lang tid framover, og ikke minst et rykte å leve opp til. Dette er saker som kanskje en stund kan dekke over at PC-en og solbrillene er borte.

2005-10-27T16:58:00.000+02:00

hirr..

Forvaltning - et favorittemne

2005-10-24T15:39:00.000+02:00

Direktoratspolitikken etter 1945

En ny tid

Etter andre verdenskrig ble det satset stort på omorganisering av forvaltningen. Det var et stort behov for reformer; reformer for å bygge opp det krigen hadde revet ned, reformer for den nye tiden, og reformer for en ny politikk. Det gamle systemet, av historikere døpt det ”klassisk-byråkratiske system”[i], ble sett på som ineffektivt og uhåndterlig for gjennomføring av den sosialdemokratiske politikken som de nyvalgte regjeringsmedlemmer sto for[ii]. Arbeiderpartiregjeringen ville i en ny retning, det konservative jussetablissementet ønsket ingen forandring. Kortene lå i favør av den nye regjeringen, som hadde folket med seg, og som hadde friskt mot til å gå løs på forandringer i forvaltningssystemet. Denne oppgavens fokus er rettet mot hovedtrekkene i direktoratspolitikken som ble ført etter 1945. Jeg skal samtidig diskutere et konkret direktorats forhold til sitt departement, nemlig Helsedirektoratets forhold til Sosialdepartementet, i lys av denne direktoratspolitikken. Fulgte nemlig alle direktoratene den overordnede linjen, eller var det rom for aktørenes skjønn og egenvilje?

Øyvind Grøndahl definerer direktoratspolitikk som ”overordnede og helhetlige programmer eller oppfatninger knyttet til bruk av direktoratsform og valg av direktoratsløsninger, og endringer i slike over tid.”[iii] Jeg velger i denne oppgaven å holde meg til Grøndahls definisjon.

Perspektiver

Det finnes en rekke perspektiver som er nødvendige å ha med for å forstå politikken de siste 60 årene. Fagstyreperspektivet og politiseringsperspektivet skal vise seg å være særs viktige for å forstå den aktuelle oppgavelyden. Øyvind Grøndahl argumenterer for at fagstyreperspektivet er nødvendig for å forstå forholdet mellom direktorat og departement: ”Det kan langt på vei argumenteres med at forholdet i det hele tatt ikke lar seg gripe uten et slikt perspektiv”[iv]. Med tanke på at Helsedirektoratet i ettertid er blitt karakterisert som en ”fagstyrets høyborg”[v] er fagstyreperspektivet spesielt viktig i en oppgave som denne. Politiseringsperspektivet er et viktig bakteppe for å forstå forvaltningspolitikken i etterkrigstiden generelt. Grøndahl definerer politisering som ”en utvikling fra å vurdere et saksområde som teknisk og nøytralt – faglig og forretningsmessig – til å legge hovedvekten på de kollektive, samordnede, prioriterings- og verdifordelingsmessige sidene ved et saksområde”[vi]. At Arbeiderpartiet (DNA) i hele denne perioden søkte å politisere både de indre og ytre forvaltningsorganene, vil ligge til grunn for denne oppgaven[vii]. Fristilling[viii] er også et nøkkelbegrep i norsk etterkrigshistorie. For å forklare det spesielle forhold Helsedirektoratet fikk til Sosialdepartementet er det dessuten viktig å ha med seg noe av utviklingen i mellomkrigstiden. Hovedfokuset ligger likevel etter 1945.

Fagstyret[ix]

Trond Nordby forklarer det norske styringssystemet som et produkt av fire styringsprinsipper: valgdemokrati, rutinestyre, partstyre og fagstyre[x]. I denne oppgaven er det fagstyret som skal vies plass. Fagstyret legger vekt på spesialistkompetansen, man har tro på at problemer og konflikter lar seg løse ved hjelp av kunnskap. Under fagstyret fattes vedtak på grunnlag av faglig kjønn, før det overlates til sektorspesialister. Fagstyrene har stått for det vitenskapelig funderte[xi]. I 1945 var det et sterkt ønske om ”å gi fagfolk større plass i sentralforvaltningen"; ”fagstyrer i politikkens tjeneste”[xii] var rettesnoren man jobbet ut fra. I Helsedirektoratet vil dette si at leger ble ansatt foran folk med administrativ eller juridisk utdannelse. Det var om å gjøre å omforme forvaltningen slik at den ble et effektivt redskap for politikerne; å gjøre sentralforvaltningen om til et ”redskapsbyråkrati”, hvor det var mulig å gjennomføre ny politikk. Dessuten: ”skulle politikken ha gjennomslagskraft og overlevelsesevne, måtte den bygge på fagkunnskap: den måtte ’vitenskapeliggjøres’.”[xiii] Det mest effektive viset å gjøre det på, var ved å få flere fagfolk inn der jurister regjerte.[xiv] Det synes likevel å være viktig å slå fast at fra regjeringens side var det å få fagfolk inn i forvaltningen hele tiden kun et middel for å nå regjeringens mål; å politisere sentralforvaltningen.

Skillet mellom forvaltning og politikk er vanskelig å trekke. En forenkling er å si at å trekke skillet mellom politikk og forvaltning er det samme som å trekke skillet mellom departement og direktorat[xv]. Begge deler er forvaltningsorganer, men tendensen har vært å betrakte departementene som hovedsakelig politiske organ, mens direktoratene mer har vært betraktet som mer typiske forvaltningsorgan. Direktoratenes stilling i forhold til departementene i Norge deles hovedsakelig inn i tre løsninger. Vi har direktorater som er helt fristilt i forhold til departementet, også kalt den svenske løsningen[xvi], det er direktorater som er organisert helt innenfor departementet, eller den danske løsningen, og det fins direktorater som er delvis innordnet, altså den norske løsningen. Disse tre direktoratsordningene har levd side om side hele etterkrigstiden, etter hvilke løsninger som var mest ønskelig for å oppnå ulike politiske målsetninger.

Den første etterkrigstiden og et blikk bakover

Hovedtrenden i direktoratspolitikken etter 1945 var altså fristilling og politisering. Rasjonaliseringsdirektoratet av 1945 var innstilt på at forvaltningen og annen ”upolitisk” [xvii] statsvirksomhet måtte fristilles fra departementene for å bli effektiv og forretningsmessig. Man fikk derfor et jevnt tilsig av frittstående direktorater i perioden 1945 - 1955. Dette var en del av arbeidet for å få ”en ekspansiv og styrende stat”[xviii], man ønsket større kapasitet for politisk styring ved å befri statsrådene fra administrative arbeidsoppgaver, ved å få saksfelter av ren administrativ betydning ut av departementene. Det var altså departementene som skulle politiseres ved at ”upolitiske” saksfelter ble plassert i ”upolitiske” direktorater. Likevel ville man ikke miste fagfolkenes ekspertise blant beslutningstakerne. Utfordringen var ”å organisere fagfolk inn i beslutningsprosesser uten at de blir prosessenes herrer og uten at deres faglige integritet blir trukket i tvil”[xix] og å få en mellomløsning og innordning for den politiserte fagspesialiseringen. Det er likevel ingen tvil om at hovedtrenden var fristilling av direktoratene.

Medisinaldirektoratet var imidlertid helt fristilt før krigen, samtidig med at det fantes en medisinalavdeling i Sosialdepartementet[xx]. På grunn av den snevre utøvningsmyndigheten som fantes i posisjonen som frittstående direktorat, hadde leger klaget på denne ordningen helt siden Medisinaldirektoratet ble opprettet i 1891. Evang hadde som medlem i Sosialistiske legers forening[xxi] på slutten av 1930 - tallet vært formann i en komité som slo fast at en sammenslåing av de to sentraladministrative enheter var det beste alternativ for å få et bedre, mer samordnet og mer effektivt helsesystem. I 1941 gikk Johan Nygaardsvold og London-regjeringen med på at Evang, som ble helsedirektør i 1938, kunne ta over oppgavene som hørte til under Medisinalavdelingen. Dette ble opprettholdt etter krigen, og medisinaldirektoratet, som før hadde vært fristilt, ble døpt om til helsedirektoratet. Det ble værende delvis innordnet i sitt tilhørende departement helt frem til 1980-tallet, selv om dette var i strid med det som ble den rådende direktoratspolitikken etter krigen, altså at direktoratene skulle være frittstående. Innordningen hang sammen med flere forhold. For det første tyder mye på at nær kontakt mellom statsråden i Sosialdepartementet og helsedirektøren var det mest effektive for gjennomføring av de reformer i helsevesenet DNA-regjeringen og helsedirektøren ønsket seg. For det andre ønsket Evang å kunne utøve større fagmedisinsk skjønn, og å kunne gripe mer inn i selve helsepolitikken[xxii]. Evangs mål var et eget helsedirektorat, med legene som arbeidskraft for å skape et samfunn som tok vare på alle innbyggere, fra vugge til grav.

Planpolitikken var en viktig forutsetning for fagstyrets inntog i sentralforvaltningen, og for fagfolkenes storhetstid i Helsedirektoratet. Når fagfolkene i etterkrigstiden ble ”kvotert” inn i styre og stell, besatte de stillinger som tidligere hadde vært forbeholdt jurister. Dette hadde en politiserende virkning på forvaltningen, noe som jo også var meningen. Pris og rasjonaliseringsdebattene i 1947 og 1952-53 presenterte kass kritikk av den sosialistiske planpolitikken. Dette førte til en mildere planpolitikk, og dermed forsvant en del av fordelene Evang og fagfolkene hadde hatt i tilknytning til denne.

1955-framstøtet

Nå ser vi at direktoratspolitikken i etterkrigstiden ville i retning av frittstående direktorater, og at helsedirektoratet holdt fast på å være delvis innordnet sosialdepartementet. I 1955 ble direktoratspolitikken eksplisitt utformet, i dokumentet ”Tiltak for å lette den administrative arbeidsbyrden for statsrådene”.[xxiii] Her ble det initiert nysatsinger på områder som etter den første reformfasen ikke fungerte etter planen. Direktoratspolitikkens hovedtrekk var fortsatt politisering og fristilling. Politisering betydde nå økt politisk styringskapasitet for statsrådene og departementene, i stedet for flere fagstyrer, slik det hadde vært de siste ti årene. Tiltaket er omtalt som ”en knesetting av prinsippet om et system av frittstående direktorater for systematisk avlastning av departementene som tekniske, administrative eller rutinepregede oppgaver”[xxiv]. Fra 1955 og frem til omkring 1970 kom den sterkeste veksten i antallet frittstående direktorater siden slutten av forrige århundre.[xxv]

Det viktigste unntaket var fremdeles Helsedirektoratet, som fortsatte i sin posisjon som delvis innordnet Sosialdepartementet. 1955-fremstøtet la press på mellomløsningene; alle direktorater skulle være frittstående. Den politiske ledelsen i Sosialdepartementet så også fordelene med å skille ut direktoratet. Direktoratets rettigheter ble tilstrammet, helsedirektøren fikk mindre frihet til å opptre på egen hånd, og det ble ”forsøkt bygget administrative buffere mellom statsråden og helsedirektør, i form av en ny ekspedisjonssjef og en departementsråd”[xxvi]. Dermed var det ikke Evang alene som presenterte politiske vurderinger ovenfor statsråden.

Stagnasjon og radikalisering

På 1970-tallet ble den indre fristillingen hengende etter politiseringen. Mer enn å gå hånd i hånd med fristilling, gikk politiseringen nå på fristillingen løs[xxvii], sier Grøndahl om utviklingen på 1970-tallet. Man fikk en radikalisering av befolkningen og av DNA. Demokrati og desentralisering ble styrings- og forvaltningspolitisk rettesnor. De sterke fagstyrene sto i sterk motsetning til valgdemokratiske idealet som vokste frem, og ”teknokrati” var ikke lenger et honnørord. Med loven om forbundsmann i forvaltningen, av 1962, ”forvaltningsloven” av 1967 og loven om offentlighet i forvaltningen av 1970, førte til store endringer i forvaltningspraksisen. Forvaltningen ble nødt å bli mer publikumsvennlig, og man måtte ta seg i akt i en helt annen grad enn før lovene, ettersom man nå var under lupen til de til en hver tid berørte parter. Utover på 1970-tallet ble myndighet overført fra distrikts- og fylkesleger til folkevalgte organer. Sentralt satset man sterkere på departementsformen enn på direktoratsformen, og det ble et oppgjør med den etablerte direktoratspolitikken og der tilhørende teknokrati.
Ved veis ende?
Politisering og fristilling var også et sentralt trekk ved 1980 og -90-tallets styringspolitikk. Samtidig er en svakere hierarkistruktur og desentralisering retninger man har lært seg å se verdien av. Fristillingen har vært det dominerende de siste tyve årene, og i første halvdel av 1980-tallet greide man altså også å skille Helsedirektoratet ut av sosialdepartementet. Politikken som sto bak fristillingen nå er imidlertid ikke den samme som sto bak fristillingen på 1940, -50 og -60-tallet. Da var fristillingen vitnesbyrd for en rød regjering som ønsket en mer ekspansiv stat. Nå er fristillingen vitnesbyrd for en tendens mot en mindre ekspansiv stat, en stat som er på defensiven ovenfor økt globalisering og økt internasjonal konkurranse og nyliberalisme.[xxviii]

I 1983 ble altså Helsedirektoratet skilt ut fra sosialdepartementet, og det ble etablert en helseavdeling i Sosialdepartementet, alt i tråd med fristillingspolitikken fra 1955. Den politiske ledelse ble endelig skjermet fra legenes innblanding. I 1994 ble det imidlertid vedtatt en ny departementsstruktur. Helsedirektoratet skiftet navn til Statens Helsetilsyn. Dette tilsynet hadde reduserte oppgaver i forhold til det gamle direktoratet. I Sosialdepartementet ble det samtidig opprettet en egen statsrådstilling for helse, og departementet skiftet navn til sosial- og helsedepartementet. At direktoratene ikke slavisk fulgte den sentralt utformede direktoratspolitikk er helsevesenet det beste eksempel på. At Karl Evangs sterke aktørrolle har hatt innvirkning på etterkrigshistoriens helsevesen i Norge er også uten tvil. ”På sett og vis har Karl Evangs drøm om et eget helsedepartement blitt realisert”[xxix] skriver Øyvind Grøndahl om utviklingen i første halvdel av 1990-tallet. Etter at Grøndahl skrev dette i 1997 har Sosial- og helsedepartementet blitt nedlagt, eller splittet, om en vil. Man hadde fra 2001 til 2004 et eget Helsedepartement og et eget Sosialdepartement. I 2004 ble Helsedepartementet nedlagt, og gjenopprettet som Helse- og omsorgsdepartementet. Dette ligger så nært i tid at utviklingen ikke er dratt inn i et større historisk perspektiv ennå. At en rekke departementer opprettet i første halvdel av 1990-tallet er nedlagt den siste tiden[xxx], antyder imidlertid at det sannsynligvis vil komme interessante forvaltningshistoriske arbeider om perioden 1990-2005 i årene fremover.

Litteratur:

Grønlie, T.(red.): Forvaltning for politikk. Norsk forvaltningspolitikk etter 1945. Fagbokforlaget, Bergen 1999.

Grøndahl, Ø.: Fristilling og politisering. Om bruken av direktoratsformen og forholdet mellom direktorat og departement i norsk sentralforvaltning etter 1945. Avhandling til Dr. art.-graden. Universitetet i Bergen, 1997.

Nordby, T.: Karl Evang, en biografi. Aschehougs forlag, Larvik, 1989.

Nordby, T.: Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965. Oslo, 1993
[i] Grønlie, 1999: 42
[ii] Lange, 1998: 120
[iii] Grøndahl 1997: 5
[iv] Grøndahl, 1997: 33
[v] Nordby 1993: 105
[vi] Grøndahl, 1997: 370
[vii] Det indre organ: Det etablerte sentraladministrative systemet. Det ytre organet: Utenfor sentraladministrasjonen, de ytre redskaper, eller statens nye eller utvidede virkefelt. Se Grønlie 1999: 26
[viii] Med fristilling menes her den aktive politikken for å opprette frittstående direktorat, eller fristilling av helt eller delvis innordnede direktorat. Dette kommer jeg tilbake til.
[ix] Et fagstyre er et styre som er sterkt influert av, eller som består av, personer med fagutdanning innenfor et praktisk og/eller teoretisk felt
[x] Nordby, 1993: 116, Grøndahl, 1997: 31. Valgdemokratiet, hvor folkeviljen er sentral, tar ansvar for lovgivning, bevilgninger, initiativ og iverksetting. Rutinestyret handler etter tradisjoner, lover og fastlagte regler. Partstyret innebærer at alle parter involvert i en sak skal trekkes inn i beslutningsprosessen.
[xi] Grøndahl, 1997: 32
[xii] Grønlie, 1999: 82.
[xiii] Grønlie 1999:82
[xiv] Etter krigen sto de fagorganiserte og DNA-regjeringen på samme linje, og dermed ble det et taktisk smart grep å sette fagfolk inn i sentraladministrasjonen, på samme vis som de satte inn medlemmer av DNA. En stor del av de fagorganiserte var dessuten medlem av DNA.
[xv] Forenkling i forhold til at det er mye verre å trekke linjen mellom politikk og forvaltning enn mellom de fysiske departement og direktorat. Går en imidlertid inn på de enkelte sakene som i løpet av de siste 60 år er plassert i henholdsvis departement eller direktorat og debatt/konflikt rundt dette, ser en at de to forhold i stor grad er sammenlignbare.
[xvi] a) En tenker da hovedsakelig skille i praksis. Den geografiske plasseringen direktoratet har i forhold til departementet er ikke et avgjørende kriterium. Se Grønlie, 1999: 84
b) De frittstående direktoratene tar alle avgjørelser på eget ansvar og på vegne av seg selv.
c) De fullstendig innordnede direktoratene fungerer egentlig som en egen avdeling i departementet, eller som departementskontor. Disse direktoratene kan bare ta avgjørelser på statsrådens vegne.
d) De delvis innordnede direktoratene tar avgjørelser delvis på egne og delvis på statsrådens vegne.
[xvii] Anførselstegn brukt på grunn av oppgaveløsers mistro til begrepet upolitisk. Det var nok oppriktige vurderinger som lå til grunn for at noen saker ble vurdert som upolitiske, men ettersom dette i stor grad er kontekstbestemt, påberoper jeg meg retten til å sette begrepet i anførsel.
[xviii] Grønlie, 1999: 30
[xix] Grøndahl, 1997: 34/ Egeberg 1992: 346
[xx] Medisinaldirektoratet hadde i hovedsak iverksettende og administrative oppgaver, mens medisinalavdelingen i Sosialdepartementet utarbeidet forslag til lover og bevilgninger som gjaldt helsevesenet. Se Nordby, 1993, 106
[xxi] En organisasjon innenfor den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Se Nordby, 1993: 107
[xxii] Nordby, 1993: 106.
[xxiii] Grønlie, 1999:52/ Lind, 1995
[xxiv] Grønlie, 1999: 52
[xxv] Grøndahl, 1997: 373
[xxvi] Grøndahl, 1997: 376
[xxvii] Grøndahl, 1997: 380
[xxviii] Avsnittet bygger på Grøndahl, 1997: 381ff
[xxix] Grøndahl, 1997: 385
[xxx] http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/nedlagt/ad/bn.html, 8/3-2005.